Men fra asken og det omfattende renoveringsarbeidet som pågår for tiden, er det imidlertid et lite vitenskapelig lyspunkt.
På grunn av brannen har flere deler av konstruksjonen nemlig blitt blottlagt, noe som har gitt forskerne en unik mulighet for å undersøke fortidens byggemetoder på kloss hold uten å måtte ødelegge kirkens innvendige arkitektur.
Jern og stein
Da kirken ble bygget, i perioden 1163–1345, var det den høyeste bygningen i verden.
«Det var som Empire State Building rundt 1930 eller Burj Khalifa i Dubai – virkelig ekstraordinært for sin tid», sier Robert Bork, professor med gotisk arkitektur som spesialfelt ved University of Iowa til New Scientist.
Og en av hemmelighetene bak det imponerende bygget har nå vist seg å være bruken av en form for jernklemmer for å holde sammen steinene kirken består av.
«Siden store deler av konstruksjonen brant ned, kunne vi plutselig se disse klemmene», sier Maxime L'Héritier, professor i middelalderhistorie ved University of Paris, til New Scientist.
Klemmene, som målte omkring 50 centimeter og veide mellom to og fire kilo, fungerte ved at de ble banket inn i to steiner og dermed kunne holde dem sammen som en overdimensjonert stift.
Ifølge L'Héritier viser oppdagelsene at Notre-Dame er den første gotiske kirken der man har brukt denne formen for forsterkninger i konstruksjonen.
Han og resten av forskerne håper derfor på å kunne gjenbruke jernklemmene i forbindelse med restaureringen av Notre-Dame.
Kirken forventes å gjenåpne for offentligheten i løpet av 2024.