En ny aktør stempler for alvor inn i det moderne romkappløpet når raketten LauncherOne etter planen blir avfyrt fra luftrommet over Stillehavet 17. januar, et sted mellom klokken 19:00 og 23:00 norsk tid.
Bak oppskytingen står det private selskapet Virgin Orbit eid av den britiske milliardæren Richard Branson.
Hvis testoppskytingene går som planlagt, frigir LauncherOne ti nanosatellitter og åpner dermed en ny rute til verdensrommet – en rute med mange fordeler i forhold til konkurrentene.
Jumbojet flytter avfyringsrampen opp i himmelen
Virgin Orbits teknologi består av den ombygde Boeing 747-jumbojeten Cosmic Girl, som under sin venstre vinge bærer raketten LauncherOne opp i atmosfæren til 10.700 meters høyde.
Jumbojeten Cosmic Girl letter fra Mojave Air and Space Port nord for Los Angeles i California – hvis været tillater det.
Herfra skyter raketten ut i verdensrommet med 2800 km/t, før den frigir nyttelasten på opptil 500 kilo.
LauncherOne er skapt til å sende små satellitter i bane rundt jorden. Raketten har blant annet den fordelen at en avfyring i høyden foregår med vesentlig mindre luftmotstand enn for rakettoppskytinger fra bakken.
Dermed teller bedre brennstofføkonomi – i hvert fall teoretisk sett – blant rakettens fordeler.
Her er teknologiens 3 fordeler:
Løftefly skal være springbrett for satellitter
Både bedrifter og statlige romfartsorganisasjoner utvikler løftefly som skal fly over den drivstoffkrevende nedre delen av atmosfæren og sende opp satellitter. Fordelene favner imidlertid bredere enn brennstofføkonomi: Oppsendelser blir for eksempel både sikrere og raskere ved å unngå uvær og flaskehalser ved avfyringsramper på bakken.
1. Haik gjør rakettoppskyting billigere
Fordi løftefly kan sende raketter opp ofte, reduserer de ventetiden. Løsninger som Stratolaunch vil gjøre det 24 millioner kroner billigere å sende opp tre små satellitter på seks kilo til sammen.
2. Flygende plattform unngår ulykker
Lave temperaturer, kraftig vind og risiko for lynnedslag gjør at rakettoppskytinger ofte blir avlyst. På flygende plattformer befinner rakettene seg over skydekket, slik at de kan unngå dårlig vær.
3. Satellitter kommer raskere ut i rommet
De flyvende avfyringsrampene kan frakte nye instrumenter ut i verdensrommet raskere og bane vei for vitenskapelige framskritt. For eksempel kan nye kameraer gjøre kart mer detaljerte og oppdaterte.
Private konkurrerer om rutefart til verdensrommet
Med oppskytingen melder LauncherOne seg for alvor på som en kommersiell plattform for hyppige satellittoppsendinger. Akkurat som SpaceX har blitt med oppskyting av foreløpig 955 satellitter til det verdensomspennende internettsystemet Starlink.
LauncherOne skiller seg ut ved at det kan lette fra enhver rullebane og dermed unngår køen ved rakettaffyringsplattformene.
Samme tilnærming bruker konkurrenten Stratolaunch, verdens største fly, som imidlertid har et enormt vingespenn på 117 meter og dermed kan sende opp nyttelast på helt opptil tre ganger 454 kilo.
Begge fly er såkalte «air launch to orbit»-teknologier som fungerer etter stort sett samme prinsipper.
Følg en rakettoppskyting minutt for minutt:
Flygende rakettplattform gjør oppskytingen fleksibel
Stratolaunch kan sende opp tre raketter i ulike retninger, høyder og vinkler i løpet av én flyvning. Fleksibilitet er nøkkelordet for metoden som kan gjøre enhver flyplass til en romhavn.
Takeoff
Flyet letter med fire kilometers tilløp
Stratolaunch kan lette fra en helt vanlig rullebane, men den må være 3800 meter lang for at det tunge flyet skal rekke å få opp farten. Banen trenger ikke være mer enn 60 meter bred.
20 min.
Kursen settes mot avfyringsstedet
Flyet stiger i løpet av 20 minutter til 10 700 meter, som er den optimale høyden å skyte av gårde rakettene fra. Derfra kan flyet holde høyden til et hvilket som helst område på kloden innen 1852 kilometer.
20-24 min.
Rakett når opp til 27 000 km/t
På en nøye utvalgt posisjon slippes en rakett, som faller i fem sekunder før første trinn antennes. Den når etter hvert 27 000 km/t. Flyet slipper fra seg de andre rakettene i andre posisjoner.
25 min. 17 sek.
Satellitten sendes i bane rundt jorda
Etter 1 minutt og 17 sekunder brenner den første rakettmotoren ut, og trinn to og tre løfter raketten opp til 400 kilometers høyde, der den gir fra seg lasten. Imens vender Stratolaunch hjem til neste oppdrag.
34 min.
Kjempefly gjør seg klar til ny oppskyting
34 min. etter at flyet letter, er en satellitt ute i bane.
Virgin Orbits siste test var i mai 2020, men det oppsto en feil i en drivstoffledning like etter avfyring.
Nasa har testet lignende teknologi gjennom mange år, men med oppskytingen 17. januar vil det vise seg om metoden kan få luft under vingene som et kommersielt alternativ til tradisjonelle rakettoppskytinger.