Verdens beste papirfly: Få papirflyet ditt til å fly LANGT
Med litt kunnskap og noen knep kan papirflyene dine bli enda bedre og morsommere. Vi viser deg hvordan du får et perfekt papirfly.
Noe av det fine med papirfly er at det er lett å komme i gang, men det er samtidig endeløse muligheter for optimering og nerderi for dem som vil bygge mer avanserte fly som flyr lengre og fortere.
Med denne guiden til det perfekte papirflyet er du godt forberedt å kunne brette verdens beste papirfly.
I denne artikkelen kommer vi inn på:
- Hvorfor flyr et papirfly?
- Hvordan får man papirfly til å fly stabilt?
- Ulike papirfly-modeller
- Hvordan bretter man verdens beste papirfly?
Nye papirflybyggere kan begynne fra begynnelsen. Er du mer dreven, kan du det som står lenger nede i artikkelen, der vi gir eksempler på avanserte modeller.
Hvorfor flyr et papirfly?
Et papirfly kan fly av de samme grunnene som et virkelig fly, så vi starter med litt grunnleggende aerodynamikk, som er nyttig å kjenne til før du bretter papirflyene dine.
Det er i bunn og grunn fire krefter som påvirker et fly – og et papirfly – i luften: Oppdrift, trekkraft, luftmotstand og tyngdekraft.
En kombinasjon av oppdrift, trekkraft, luftmotstand og tyngdekraft er det som påvirker flyets evne til å fly. Pilene viser hvilken retning flyet skyves i av de ulike kreftene.
De fire kreftene virker motsatt av hverandre: Oppdrift og trekkraft holder flyet i luften og i fart, mens tyngdekraften og luftmotstanden virker motsatt.
Tyngdekraften kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan forsøke å minimere luftmotstanden og øke trekkraft og oppdrift når vi skal brette verdens beste papirfly.
Oppdrift
Oppdrift er den kraften som holder flyet i luften, og uten den ville ikke flyet kunne lette.
Det er to modeller som illustrerer oppdrift:
- Bernoulli-prinsippet
- Angrepsvinkelen.
Bernoulli-prinsippet
Formen på en flyvinge er med på å skape oppdrift.
Sett fra siden er ikke en flyvinge flat, men derimot kurvet. Formen er designet for å skape oppdrift, og det skjer etter Bernoullis prinsipp.
For å forstå det, må vi først lære at luft vanligvis presser like mye på alle sider av et objekt. Når et fly beveger seg framover, blir luften delt opp ettersom den treffer kanten av vingen, og samlet igjen bak den.
Profilen på vingen gjør at luften beveger seg lenger over vingen enn under, men i det samme tidsrommet – luften over vingen beveger seg altså raskere.
Når luften på den måten beveger seg raskere, blir det trykk den leverer nedover på vingen, mindre. Siden lufttrykket på oversiden av vingen er mindre enn lufttrykket under vingen, skapes det oppdrift.
Det kalles Bernoullis prinsipp, oppkalt etter den sveitsiske fysikeren Daniel Bernoulli.
Angrepsvinkelen
Når luft treffer en flyvinge med en vinkel, vil det resultere i oppdrift.
En annen måte å forklare oppdrift på, er ved hjelp av den engelske fysikeren Isaac Newtons tredje lov, som lyder at for hver kraft er det en like stor – og motsatt – motkraft.
Newtonsk oppdrift er avhengig av vinkelen på vingen, også kalt «angrepsvinkelen».
Hvis den forreste kanten av vingen er vendt oppover, kan den innkommende luften treffe vingen på undersiden. Luften beveger seg nedover (kraft) og skyver vingen oppover (motkraft), noe som skaper oppdrift.
Tyngdekraft
Tyngdekraften er den kraften som gjør at ting vi kaster opp i luften, kommer tilbake, og det er tyngdekraften som holder oss på bakken.
Tyngdekraftens virkning på et papirfly er altså i motsetning til oppdriften: Mens oppdriften presser opp papirflyet, trekker tyngdekraften motsatt.
Så lenge de to kreftene er like store og motsattrettede, holder papirflyet seg i luften.
Trekkraft
Trekkraft er den kraften som får papirflyet til å bevege seg fremover gjennom luften. På et ekte fly skapes trekkraften av propeller eller motorer. Med et papirfly skapes trekkraften når du kaster flyet i været. Uten trekket ville ikke flyet få oppdrift.
Luftmotstand
Luftmotstand er den kraften som trekker motsatt og senker flyets fart. Luftmotstand oppstår når luften som passerer flyet, skaper friksjon. Når flyet beveger seg fremover, må det skyve vekk luftmolekyler. Når luftmolekylene presses rundt flyet, støter det inn i andre luftmolekyler og det oppstår friksjon – og luftmotstand – akkurat som når man sykler i motvind.
De fire kreftene på flyet virker motsatt hverandre: Oppdrift og trekkraft holder flyet i luften og i fart, mens tyngdekraften og luftmotstanden arbeider imot.
Tyngdekraften kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan forsøke å minimere luftmotstanden og øke trekkraft og oppdrift.
Det får et papirfly til å fly bra.
Hvordan får man papirfly til å fly stabilt?
Vi vet at du er utålmodig, og om litt kommer vi til selve flymodellene – men først litt om stabilitet – for papirflyet kan være aldri så fint brettet, men hvis det ikke er stabilt, har du et problem, og papirflyet styrter fort i bakken.
Omvendt, hvis flyet er stabilt, kan det rette seg opp i tilfelle du har kastet det dårlig eller det kommer et vindkast.
Før du starter med å brette verdens beste papirfly, er det derfor en fordel å kjenne til de formene for stabilitet som holder flyet ditt i luften.
Man snakker om tre former for stabilitet:
- Pitch
- Retning
- Roll.
Pitch-stabilitet
Pitch-stabilitet får papirflyet til å fly fremover gjennom luften i en jevn fart uten å stupe eller stige. Hvis nesen på flyet peker for mye oppover, vil farten avta, og hvis den peker nedover, vil den stige.
Hvis stabiliteten skal være god, må flyets tyngdepunkt ligge i et bestemt og meget lite område på ca. 1 cm på papirflyets skrog.
Ligger tyngdepunktet foran det området, stuper flyet, og ligger det bak det, vil flyet steile.
Prøv å kaste papirflyet for å se om det ligger stabilt. Plasser ev. en binders i tuppen for å gjøre den tyngre, og flytt gradvis bindersen tilbake til flyet ligger stabilt.
Her kan du se hvor tyngdepunktet bør være for å oppnå pitch-stabilitet.
Ligger tyngdepunktet foran det området, dykker flyet, og ligger det bak, vil flyet stalle.
Prøv å kaste papirflyet for å se om det ligger stabilt.
Plasser eventuelt en binders foran for å gjøre den tyngre, og flytt gradvis bindersen tilbake helt til flyet ligger stabilt
Retningsstabilitet
En annen viktig egenskap er retningsstabiliteten. Hvis den ikke er i orden, vil flyet trekke mot venstre eller mot høyre.
For å forbedre retningsstabiliteten kan man brette en finne på den bakerste delen av flyet som vil motvirke at flyet dreier til siden. Man kan også brette flyets vingespisser opp eller ned.
Flyvingen bukker opad som en finne for at skabe bedre retningsstabilitet.
Spinnstabilitet
Den tredje formen for stabilitet du må holde øye med, er spinnstabiliteten. En god spinnstabilitet sikrer at flyet enten beveger seg i en rett linje eller i en rolig, konstant kurve. Er ikke spinnstabiliteten i orden, vil flyet bevege seg i en sirkel som blir stadig snevrere, før det styrter i bakken i en spiralbevegelse.
Dette er et vanlig problem, men lett å rette opp. Løsningen er å betrakte flyet fra spissen og så brette vingene litt opp slik at de sammen med skroget danner en y-form. Og husk at vingene skal være symmetriske.
For å oppnå den beste stabiliteten er det viktig at skroget danner en Y-form.
Ulike papirfly-modeller
Nå kommer vi så til papirfly-modellene.
Det er mye smak og behag over papirfly-konstruksjon. Noen sverger til de spisse, raske flyene, andre til de brede modellene som svever rolig, og atter andre til sinnrikt brettede origami-aktige fly som nærmest er naturtro miniatyrer av jagerfly.
Hvis du allerede vet om du foretrekker det brede glideflyet eller det spisse pileflyet, får du her to guider til hvordan du bretter de beste modellene.
Det stabile papirflyet: Glideflyet
Dette flyet har en veldig fin oppdrift ved rolig tempo og svever fint gjennom rommet. Den har en god stabilitet, noe som gjør at det kan holde seg lenge i luften.
VIDEO: Slik lager du glideflyet
Det raske papirflyet: Pileflyet
Denne modellen er ikke superstabil, men veldig rask. Det er et strømlinjeformet og pileformet fly der nøyaktighet i brettene er viktig.
VIDEO: Slik bretter du et pilefly
Det er morsomst å finne på sine egne fly, men ulempen er at man ofte bare gjør som man alltid har gjort.
Med disse tipsene og rådene skulle det være mulighet for å forbedre de gode gamle modellene.
Hvordan bretter man verdens beste papirfly?
Verdens beste papirfly er konstruert av John Collins
Avslutningsvis ser vi på et mesterverk: Det prisvinnende papirflyet «Hyper Glider» av John Collins. Her kan du se hvordan du bretter verdens beste papirfly.
VIDEO: Slik lager du verdens beste papirfly
Verdensrekorden i kast med papirfly er 64,14 meter, og den ble satt av den amerikanske quarterbacken Joe Ayoob i 2012.
Flyet han kastet, var konstruert av John Collins, også kalt The Paper Airplane Guy.