Hvis du leser disse linjene, så vet jeg det allerede. Jeg vet hvem du er også! Ikke hva du heter, men hvor du bor i landet.
Jeg vet hvor mange artikler du leser, hvor langt ned du leser, og hvor ofte du besøker oss. Jeg vet også om du har kommet hit via et nyhetsbrev eller Facebook – og om du foretrekker å lytte til eller lese artiklene.
Som det framgår, kjenner jeg deg ganske godt selv om vi ikke har møtt hverandre. Derfor er det bare rimelig at du vet hvem jeg er, og hvorfor jeg «overvåker» deg.
Jeg heter Sebastian Relster, jeg er sjefredaktør i Illustrert Vitenskap, og jeg vil skynde meg å legge til at vi selvfølgelig ikke samler inn eller lagrer følsomme eller personlige opplysninger om deg.
De dataene vi samler inn, handler ikke om deg som person, men som abonnent på Illustrert Vitenskap. Du har vist oss tillit ved å betale for et abonnement, så jeg vil gjerne gjengjelde tilliten ved å fortelle deg hvordan vi bruker data når vi skriver artiklene våre, og hvordan den nyutviklede algoritmen vår er oppbygd.
Underveis får du presentert de ti sakene som algoritmen mener at du og de andre abonnentene synes er mest spennende. Er du enig med algoritmen? Det finner vi ut til slutt, og da skal jeg også avsløre hvilken artikkel hele redaksjonen håper snart blir dyttet ut av topp ti-listen.
La oss begynne med nummer 9 og 10 på algoritmens toppliste, der henholdsvis parasitter og overgangsalderen har hovedrollen:
Artikkel nummer 10 er ikke for sarte sjeler. Du er aldri alene!:
Artikkel nummer 9 gir håp for middelaldrende kvinner ... og menn!:
Hver gang vi besøker en hjemmeside, kartlegges besøket ned til minste detalj. Eieren av hjemmesiden kan analysere ulike digitale sladrehanker – såkalte måltall. De forteller om brukerens atferd, men de har sine begrensninger.
Måltallet «sidevisninger» kan for eksempel fortelle hvor mange artikler du åpner og leser. Men den kan ikke stå alene, for hvis du åpner en masse artikler, men ikke leser dem, må du ha mistet interessen underveis. Artikkelen må ikke bare åpnes, den må også leses.
Vi fortsetter med algoritmens favoritter. Det ser ut til at abonnentene våre gjerne vil lese om sex og kjæledyr – men ikke i samme artikkel!
Artikkel nummer 8 gir vitenskapelig veiledning til et godt sexliv:
Nummer 7 på listen avgjør den urgamle kampen mellom katte- og hundeeiere:
Jeg kan faktisk se om du leser hele artikkelen til bunns eller stopper etter for eksempel 25 prosent. Førstnevnte er selvfølgelig målet, men det er heller ikke godt nok hvis du leser alle artiklene til bunns, men bare leser to artikler på en måned, for da har jeg ikke levert artikler som du synes er spennende nok.
Måltallene kan med andre ord ikke stå alene. De må vektes og settes i forhold til hverandre slik at vi kan sammenligne artikler. Inn på scenen trer vår nye algoritme, som nettopp samler flere måltall i en score.
Så snart du besøker en nettside, som den til Illustrert Vitenskap, blir atferden og vanene dine registrert og sporet.
Lesevanene dine avsløres av tre sladrehanker
De aller fleste medier overvåker hvordan innholdet de leverer, blir brukt, og hvor populære for eksempel spesielle emneområder eller artikkeltyper er. Det skjer ved å samle inn såkalte måltall, som kan deles i tre kategorier avhengig av kompleksiteten.
Åpnet du boksen som forklarte om måltall? Det håper jeg, for den interaksjonen belønnes også av algoritmen.
Som abonnent har du også tilgang til en app der du lett kan lese og lytte til artiklene. Hva om du bruker det meste av tiden i appen? Det må algoritmen også ta høyde for.
Og slik kobler vi stadig flere måltall til algoritmen, helt til den avspeiler hva du egentlig synes om en artikkel.
I midten av topp ti-listen finner vi levende døde og munnbind.
I artikkel nummer 6 avsløres det hvordan vi lever videre etter døden:
Artikkel nummer 5 avliver myter om munnbind:
Algoritmen kan svært raskt avgjøre diskusjoner om hvorvidt en artikkel er populær blant abonnenter eller ikke. Hvis algoritmen spytter ut en lav score, kom du sikkert aldri gjennom artikkelen, mens en høy score vitner om at du syntes den var interessant.
Jeg kommer selvfølgelig til å følge med på om denne artikkelen ligger over eller under gjennomsnittet. Og du vil gjøre meg en stor tjeneste ved å lese videre, siden jeg ellers vil få høre en del spydigheter fra de andre i redaksjonen.
«Du vil gjøre meg en stor tjeneste ved å lese videre, siden jeg ellers vil få høre en del spydigheter fra de andre i redaksjonen.» Sebastian Relster, sjefredaktør, Illustrert Vitenskap
Hvis du leser disse linjene, har du faktisk hengt med i omkring sju minutter, så jeg scorer allerede høyt uten noen måltall. Men hold ut litt til! Du kan også finne ut hvordan vi bruker algoritmen for å lage mer av yndlingsinnholdet ditt, og da vil du nok vite hvilken av artiklene fra det siste halvåret som har scoret best – og hvilken jeg håper vil havne utenfor listen snart.
Nedtellingen fortsetter med Marianegropens mysterier og en ustabil vulkan:
I artikkel nummer 4 besøker vi underlige vesener på verdens dypeste sted:
Nummer 3 på listen handler om Etna, som holder på å synke sammen under sin egen vekt:
Vi som jobber i redaksjonen, har en ganske god fornemmelse av hva du vil lese. Tror vi. Men med vår nye algoritme har vi nå mulighet til å sjekke det. Hva har de ti artiklene som er listet opp i løpet av denne artikkelen, til felles? Hva gjør at nettopp de ligger på topp ti og ikke ti andre? Er det lengden, emnet eller måten de er fortalt på?
Hvis vi kan gjenkjenne noen mønstre, kan vi også bli flinkere til å lage det innholdet du liker.
Topp ti-listen avslører at de innloggede brukerne våre liker å lese om seg selv – om kroppen, om sykdommer og sex. Et gammelt journalistisk ordtak lyder at sex, vold og avføring alltid selger, og de emnene fenger selvfølgelig også hos oss. Du er jo ikke annerledes enn andre mennesker.
Du er selvfølgelig nysgjerrig på det samme som alle andre, men du vil ikke ha tomme kalorier. Tyngden og dokumentasjonen må være i orden.
Og likevel! For de toppscorende artiklene om – det kroppsnære, kan vi kalle det – er ganske grundige og inneholder massevis av vitenskapelig tyngde. Det forteller meg at du selvfølgelig er nysgjerrig på det samme som alle andre mennesker, men du vil ikke ha tomme kalorier. Tyngden og dokumentasjonen må være i orden.
Apropos tyngde: Vi kan også se at du kan ta inn mye informasjon så lenge vi forteller historien skikkelig. Artikkelen om døden (nummer 6) og Marianegropen (nummer 4) er for eksempel betydelig lengre enn gjennomsnittet.
Hvis vi utvider listen til topp tjue (du kan finne nummer 11–20 nederst i artikkelen), begynner emner som vikinger, Hyperloop og vulkaner å dukke opp, og en topp femti-liste inneholder alle de emneområdene vi arbeider med. Imidlertid er romfart og astronomi nesten fraværende.
Det antyder at du ikke er så interessert i funn av eksoplaneter og Nasas nye planer for å erobre månen som vi tror. Eller? Gi gjerne din mening til kjenne:
RASK AVSTEMNING:
Jeg kan også se at gjennomsnittslengden for topp ti-sakene våre er 1494 ord, så nå nærmer denne artikkelen seg grensen for hvor lenge jeg kan tillate meg å holde på deg. Tiden må være inne til å avsløre de to toppscorerne:
De to bestscorende artiklene på topp ti-listen vår besvarer et nagende spørsmål.
Artikkel nummer 2 gir svar på alt det du ikke tør spørre om:
Den mest populære artikkelen på topp ti-listen bringer deg helt nær narsissisten:
Og med dette kom vi fram til den artikkelen jeg vil ha skjøvet ut fra topp ti-listen: penisartikkelen (som den kalles i redaksjonen), som ligger som nummer 2 på listen.
Artikkelen er god, velfortalt og vitenskapelig basert, så jeg har ikke noe å utsette på kvaliteten. Men den har hjemsøkt popularitetslistene våre for lenge. Og at den nå også erobrer andreplassen på vår nye, avanserte topp ti-liste, er en krigserklæring. Nå skal den ut av listen. Og den eneste måten å gjøre det på er å skrive ti artikler som er mer populære.
Og det er grunnen til at jeg overvåker deg. Jeg vil gjerne skrive flere artikler som du synes er spennende, slik at jeg kan slippe penisartikkelen!
Problemet er at nå har jeg gjort deg oppmerksom på penisartikkelen, og det må nesten kreve overmenneskelige anstrengelser fra din side å la være å klikke på den – eller de andre artiklene på topp ti. Og hvis du gjør det, så belønnes de av algoritmen, og da finner de veien til topp ti-listen ... og så videre. Hvis algoritmen er for enkel, risikerer vi at den blir selvbekreftende, og at vi utvikler tunnelsyn.
Derfor kan ikke vi overlate alle valg til algoritmer. Formelen bak må utfordres hele tiden, og det har du sjansen til å gjøre nå. Under kan du rangere dine tre yndlingsartikler. Jeg lover å følge med på svarene!