En uhelbredelig, sjelden sykdom var skyld i at en sørkoreansk jente i 2016 døde i en alder av bare sju år. Nå er hun vekket til live igjen.
Det tok omtrent åtte måneder for de sørkoreanske programmererne å gjenskape jenta Nayeon i en virtuell virkelighet, som kan man se i dokumentarfilmen «I Met You».
Moren Jang Ji-sung deltar i dokumentarfilmen, og det virtuelle møtet med datteren Nayeon er iscenesatt. Likevel er følelsene i filmen hjerteskjærende. Og teknologien som gjør det mulig, reiser derfor etiske dilemmaer.
Du har kanskje også mistet en person som sto deg nær; en person du for alt i verden ville møte igjen. Spørsmålet er: Bør du gjøre det?
Hva ville du gjøre?
Sarah Jones, prodekan for Computing, Engineering and Media på det britiske De Montort University er ikke i tvil. I Daily Mail beskriver hun eksperimentet som «bekymringsverdig».
«En av de største bekymringene er de avdødes rettigheter. Ville de selv ønske å bli brakt til live igjen? Hvem kontrollerer hvilke ord de sier? Og kan de manipuleres til å innlede samtaler som ellers aldri ville ha funnet sted?»
Et helt annet dilemma som Sarah Jones peker på, er om denne typen VR-gjenforeninger skal være engangsforestillinger, eller om de skal brukes til å gjenskape en relasjon som utvikler seg.
En annen ekspert, dr. Blay Whitby, som underviser i filosofisk og teknologisk etikk ved University of Sussex, sier til Daily Mail at «det reiser bekymringsverdig etiske problemer», og at «vi fortsatt ikke kjenner de psykologiske bivirkningene ved å møte mennesker som har gått bort».
Døde kunstnere opptrer på konserter
Her tester holdet bag filmen 'I Met You' VR-teknologien. Med en såkaldt green screen blev det muligt at skabe et univers omkring pigen Nayeon. Grøn er ikke en naturlig hudfarve, og det gør, at Nayeon kan bevæge sig rundt - uden at gå i et med baggrunden eller flimre uhensigtsmæssigt.
Gjenfødselen av den sørkoreanske jenta i et virtuelt univers er unik fordi vi neppe har sett en så troverdig gjengivelse av virkeligheten.
Men det er langt fra første gang døde mennesker vekkes til live i digitaliserte utgaver.
Med lasere og en avanserte refleksjonsteknologier har lysingeniører de siste årene lykkes med å skape hologrammer av avdøde idoler.
Derfor har vi de siste årene kunne gjenoppleve kunstnere som Michael Jackson, 2pac, Buddy Holly og Roy Orbinson på scenen.
Og nå for tiden gir Whitney Houston konserter som et hologram.
Hva er virtual reality?
Ordene virtual reality dukker første gang opp i 1938, da franskmannen Antonin Artaud i en novellesamling beskriver teaterets virkemidler som «la réalité virtuelle» – på engelsk oversatt til virtual reality.
Men først i 1962 dukker det første forsøket på en egentlig VR-maskin opp.
Maskinen, som ble kalt Sensorama, viste korte filmer i 3D med vidvinkel og krydret opplevelsen med stereolyd, vind og duftstoffer sendt ut på bestemte tidspunkt.
I begynnelsen ble VR mest av alt brukt til underholdning. Men i dag brukes de fascinerende videoene og medrivende dataspillet også i utdanningssammenhenger.
For eksempel er teknologien et redskap i treningen av soldater.
Med et virtual reality-headset, bevegelsessensorer og controllere er det mulig å simulere kampsituasjoner mye lettere og vesentlig billigere enn ved ekte militærøvelser.
Og i psykologien brukes VR som et middel mot angst og andre mer spesifikke fobier.
