Helt nytt design
Det lille strømmiraklet har blitt mulig fordi forskere i IBMs laboratorier har stablet transistorene i lag.
Chipdesignet har det tekniske navnet VTFET (vertical transport field effect transistors). Transistorene kan pakkes enda tettere fordi de ikke bare kan være ved siden av hverandre, men også i lag.
IBM har klart å presse 50 milliarder transistorer inn i VTFET-chipen, som er en mye mindre enn et frimerke.
I tillegg til å være raskere og bruke mindre strøm i våre digitale enheter, vil det nye chipdesignet ifølge produsentene kunne revolusjonere serverne i store datasentre som drifter alt fra sosiale medier til streamingtjenester.
Også de om lag 30 milliardene elektroniske dingsene koblet til internett – treningsarmbånd, smarte lyspærer og intelligente høyttalere – vil på sikt kunne bli utstyrt med VTFET-designet som forventes å redusere strømforbruket med opptil 85 prosent.
Forlenger livet for Moores lov
Med det nye chipdesignet får den såkalte Moores lov forlenget levetiden sin.
Moores Lov stammer fra 1965, da den amerikanske teknologiingeniøren Gordon Moore fra datafirmaet Intel forutsa at antallet transistorer og beregningshastigheten på en chip ville bli fordoblet hvert år.
I 1975 reviderte Moore utsagnet sitt: Fordoblingen ville skje om lag annethvert år.
I nesten 50 år fra it-industriens spede fødsel har forutsigelsen vist seg å holde forbløffende godt slik at det i dag er trivielt å kjøre et hav av tunge apper på datamaskinen og mobiltelefonen.
Hvis biler hadde opplevd samme rivende utvikling, ville en bil ifølge Intel i dag koste 25 øre, gå en million kilometer på én liter bensin og ha en topphastighet på 500.000 kilometer i timen.
Det siste tiåret har det virket som Moores lov ikke kunne fortsette å gjelde siden datachiper etter hvert har blitt så raffinert på nanometernivå at det er fysisk umulig å få plass til flere transistorer.
Med det nye VTFET-designet ser det imidlertid ut til at Moores lov antagelig vil fortsette å gjelde en del år til.