På verdensplan spiser vi 156 millioner tonn sukker per år. Mengden tilsvarer at hver enkelt av klodens innbyggere sukrer tilværelsen med nesten en halv kilo sukker i uken. I Vesten inntar vi imidlertid betydelig større mengder enn i resten av verden. I USA dekker sukker i brus, søtsaker og kaker rundt 20 prosent av det daglige kaloriforbruket eller 445 kilokalorier per innbygger om dagen.
Nå er forskerne i ferd med å finne ut hvorfor forbruket har eksplodert. Mye tyder nemlig på at sukker har en nærmest besettende effekt på kroppen, og fører til at vi blir avhengige. Men sukker er også langt på vei til å bli en direkte trussel mot helsen.
Sukker var eksotisk krydder
Sukker er en naturlig del av det daglige kostholdet, og det virker kanskje litt underlig at de hvite krystallene er skadelige. Forklaringen er at til tross for det store forbruket er sukker på ingen måte en naturlig næringskilde for mennesker. Inntil for et par tusen år siden fikk mennesker i seg sukker bare når de spiste frukt, bær eller honning, og den typen mat fantes ikke i overveldende mengder.
Særlig i de kjøligere områdene på kloden var naturens søte spiskammer tilgjengelig bare noen få måneder i året. Først for rundt 1500 år siden begynte vi for alvor å dyrke sukkerrør og utvinne rent sukker. I begynnelsen tilsatte overklassen sukker til maten som et eksotisk krydder, men senere er det blitt en vesentlig del av vårt daglige kosthold.
Vanlig hvitt sukker som vi drysser på havregryn, kalles på fagspråk sukrose. Det består av ett molekyl glukose og ett molekyl fruktose, som er koblet sammen. De to molekylene har helt forskjellige egenskaper, noe som gjør sukrose til en slags dr. Jekyll og mr. Hyde.
Som den verdsatte dr. Jekyll spiller glukose en sentral rolle i kosten og er et helt uunnværlig næringsmiddel. Glukose – også kalt druesukker – finnes særlig i poteter, brød, pasta og ris i form av stivelse. Kroppen har i flere hundre tusen år vært vant til å håndtere glukose, og selv om det må nytes med måte, trenger man ikke bekymre seg over denne delen av sukkeret.
Selv om de to enkle sukkerstoffene kjemisk sett ligner hverandre en god del, oppfører de seg helt forskjellig så snart sukkermolekylet kommer ned i tarmen, der det blir spaltet. Glukose føres med blodet rundt til alle kroppscellene, der det kan brukes som brensel, samt til leveren og musklene, der det lagres som energidepoter til senere bruk.
Fruktsukker omsettes til fett
Helt annerledes forholder det seg med sukkerets mr. Hyde i skikkelse av fruktose, også kalt fruktsukker. Fruktose finnes bare i begrensede mengder i det naturlige kostholdet, og kroppen håndterer det på en helt annen måte enn glukose. Sukkerets skumle mr. Hyde omsettes nesten utelukkende i leveren der det, i likhet med alkohol, omdannes til fett.
Fettet kan lagres i leveren, noe som kan føre til fettlever, men det kan også føres med blodet der det kan omdannes til kolesterol og dermed øke risikoen for hjerte-karsykdommer eller setter seg som fett rundt indre organer. Forsøk tyder på at sukker også feter på en mer indirekte måte ved å øke appetitten betraktelig. Og ikke nok med det. Rotteforsøk viser at dyrene blir avhengige og rett og slett viser symptomer på abstinenser når de ikke får søte drikkevarer.
Sukker bør forbys for barn
Sukker – og spesielt den skumle delen fruktose – er altså på langt nær så uskyldig, som det ser ut til. En rekke forskere krever derfor at vi begrenser tilgangen til sukker.
Bannerføreren i denne bevegelsen, legen Robert Lustig ved University of California, San Francisco, USA, foreslår at man bruker erfaringene fra kampen mot alkoholmisbruk og sidestiller sukker med alkohol og tobakk. Barn bør ikke ha lov til å kjøpe brus eller søtsaker, og slike varer må ikke selges nær skoler.
Forslaget blir neppe populært, for smaken for det søte har gitt seg utslag i et altfor høyt sukkerforbruk som kan bli svært vrient å redusere uten sure miner.