En seiglivet myte sier at en tyggegummi blir i kroppen i sju år etter at du har svelget den – angivelig fordi den kleber seg fast til innsiden av magesekken og ikke blir fordøyd.
Men skrekkhistorien holder ikke vann: En tyggegummi følger samme vei gjennom fordøyelseskanalen som all annen mat og kommer ut med avføringen etter om lag 24 timer.
Det er ingen fare for at tyggegummien kleber seg fast på veien, heller ikke i magesekken. På turen gjennom kroppen vil den hele tiden være omgitt av væske, akkurat som når du har den i munnen.
Fordøyelsen starter allerede i munnen
Hvis du svelger tyggegummien din, glir den bare gjennom kroppen akkurat som alt annet du spiser.
I munnen er maten omgitt av spytt, noe som gjør den glattere. Enzymer i spyttet bryter blant annet ned stivelse.
I spiserøret gir kraftige muskelbevegelser maten en dytt på 20–30 centimeter, så den lander nede i magesekken.
I magesekken sørger saltsyre for å bryte ned store molekyler slik at maten blir en flytende masse.
I tynntarmen bryter enzymer og galle ned maten til mindre bestanddeler, mens næringsstoffer blir tatt opp i blodet.
I tykktarmen blir massen tappet for vann og forvandles dermed til fast avføring, som til slutt samler seg i endetarmen.
Tyggegummi består av en gummibase med smaks-, farge- og søtstoffer i. Noen av tilsetningsstoffene, for eksempel søtningsmidler, brytes ned i tarmkanalen og magen, mens selve gummibasen er ufordøyelig, på samme måte som for eksempel maiskorn.
Mais har en hinne av cellulosefibre som vi ikke har enzymer til å bryte ned, og det samme gjelder for gummibasen i tyggegummi.
Tyggegummien vandrer derfor stort sett uberørt gjennom magen, og i tarmene sørger muskelsammentrekninger for å transportere den videre gjennom fordøyelseskanalen. Til slutt skilles gummien ut som avføring.
Større ting kan sette seg fast
Det er bare større gjenstander, større enn tyggegummi, som kan sette seg fast i fordøyelsessystemet.
I sjeldne tilfeller kan større gjenstander sette seg fast i fordøyelsessystemet – som når et barn svelger et batteri.
Små barn svelger noen ganger fremmedlegemer som batterier eller legoklosser. I de aller fleste tilfeller vandrer gjenstandene etter hvert gjennom systemet, men hvis de ikke er ute etter tre–fire uker, kan det bli nødvendig å fjerne dem ved en kikkhullsoperasjon.