Shutterstock

Sannheten om lettbrus

Lettbrus har i snart 70 år slukket forbrukernes tørst. De kunstige søtemidlene har blitt testet grundig, men forskere er fortsatt usikre på om lettutgaven er et sunnere alternativ til sukker i kampen mot den globale fedmeepidemien.

"Lettbrus er sunnere" - Nei

I 2015 sammenfattet en stor europeisk studie tidligere studier av lettbrus. Forskerne fant tegn til at det er forskjell på hvilken brus folk drikker.

De forsøkspersonene som drakk brus med kalorifrie søtemidler, fikk et lavere inntak av energi og gikk ned i vekt sammenlignet med de som drakk utgaven med sukker. Men det ser faktisk ikke ut til at lettbrus er sunnere i lengden.

I 2019 utga 50 forskere en studie der de hadde fulgt over 450 000 personer fra ti europeiske land i gjennomsnittlig 16 år.

Sukker

Sukker kan føre til et for høyt energiinntak og dermed en voksende livvidde og vekt. Derfor er har det gjennom årene blitt utviklet en rekke andre kunstige søtningsmidler. Størrelsen på haugene svarer til den mengden som kreves for å smake like søtt som denne sukkerhaugen.

shutterstock

Aspartam

180 ganger søtere enn sukker

  • Oppfunnet: 1965
  • Opprinnelse: Kunstig søtemiddel
  • Kjente produkter: Brukt i Coca-Cola Light
shutterstock

Acesulfam K

200 ganger søtere enn sukker

  • Oppfunnet: 1967
  • Opprinnelse: Kunstig søtemiddel
  • Kjente produkter: Brukt i Pepsi Max sammen med aspartam
shutterstock

Steviol

250 ganger søtere enn sukker

  • Oppfunnet: 1931
  • Opprinnelse: Naturlig søtemiddel
  • Kjente produkter: Brukt i Coca-Cola Life sammen med sukker
shutterstock

Sukralose

660 ganger søtere enn sukker

  • Oppfunnet: 1976
  • Opprinnelse: Kunstig søtemiddel
  • Kjente produkter: Brukt i Diet Mountain Dew sammen med aspartam og acesulfam K
shutterstock

Resultatene viste en overdødelighet på 17 prosent blant brusdrikkerne sammenlignet med de som ikke drakk brus – uansett om det var lettutgaven eller ikke.

Brus med sukker innebar større risiko for å dø av magetarmsykdommer, mens de som foretrakk lettbrus, hadde større risiko for å dø av hjerte-kar-sykdommer.

Forskerne har imidlertid ikke kunnet bevise om det skyldes brus eller om det bare er del av en generelt mer usunn livsstil.

"Aspartam er kreftframkallende" - Nei

Aspartam er kunstig skapt, men brytes ned i kroppen til naturlige stoffer som blant annet også finnes i proteiner i for eksempel kjøtt og grønnsaker.

Med bakgrunn i den samlede mengden forskning mener de to største matvaresikkerhetsorganisasjonene i den vestlige verden, EFSA i Europa og FDA i USA, at aspartam innen grenseverdiene er ufarlig.

© shutterstock

Grenseverdiene er også kjent som «akseptabelt daglig inntak» (ADI) og blir fastsatt av toksikologer. I EU er ADI fastsatt til 40 milligram per kilo kroppsvekt.

Dermed kan en person som veier 70 kilo innta 2800 milligram aspartam om dagen.

Forskning tyder på at lettbrus lurer narrer hjernen til å tro at det er kalorier på vei. Selv om det høres smart ut, er det også negative konsekvenser ved å velge lettbrus. Se hvorfor i videoen.

"Markedet for lettbrus vokser" - Ja

Den gjennomsnittlige livvidden på klodens befolkning har vokst kraftig i løpet av de siste 40 årene, og brus med kunstige søtemidler er et opplagt valg for overvektige mennesker.

Det avspeiler seg i salgstallene, som fortsatt stiger. Andelen av overvektige er tredoblet fra 1975 til 2016, viser tall fra Verdens helseorganisasjon, WHO.

Det samlede antallet personer med en kroppsmasseindeks (BMI) over 30 (grensen for fedme) er nå over 650 millioner, og prognoser avslører at tallet stiger.

Oversikter fra WHO forteller at andelen voksne med en BMI over 30 i Nord- og Sør-Amerika er 29%

©

Andel med BMI over 30

  • Oransje: Nord- og Sør-Amerika
  • Gul: Europa
  • Blå: Afrika
  • Grønn: Sørøst-Asia