«Kaffe er usunt» - Både-og
Kaffe har blitt koblet sammen med både hjertesykdommer og kreft.
Men det siste tiåret har forskningen funnet bevis for flere helsefordeler ved kaffedrikking.
Fordelene gjelder imidlertid bare hvis kaffen inntas i moderate mengder og ikke bøttes ned. Grensen går ved et daglig inntak på om lag 400 mg koffein. Det svarer til fem kopper eller maksimalt en liter kaffe om dagen.
Blant de gunstige effektene er nedsatt dødelighet, særlig hos hjertepasienter.
Drikken ser også ut til å gi en viss beskyttelse mot parkinson, type 2-diabetes og leversykdommer – også leverkreft. Studier peker imidlertid på at fordelene kan snus til ulemper hvis du drikker kaffen på feil tidspunktet eller drikker feil type kaffen.
Ifølge engelske forskere fra University of Bath i England stiger blodsukkeret for eksempel voldsomt hvis det første du gjør etter en dårlig natts søvn er å drikke en kopp svart kaffe. Økt blodsukker kan øke risikoen for å utvikle diabetes, og derfor mener forskerne at frokost alltid bør inntas før morgenkaffe.
Filterkaffe er den sunneste kaffen
Dessuten har en større studie avslørt at filterkaffe er den sunneste formen for kaffe. Forskerne oppdaget dette etter å ha fulgt helsedata og kaffevaner til en halv million nordmenn gjennom flere tiår.
De som drakk 1–4 kopper filterkaffe daglig, hadde den laveste dødeligheten på grunn av hjerte/kar-sykdommer – også lavere enn de som ikke drakk kaffe i det hele tatt.
Ifølge forskerne er filterkaffe den sunneste kaffen, ettersom filteret fanger en stor del av de stoffene som kan bidra til det usunne kolesterolet, som igjen øker risikoen for hjerte/kar-sykdommer.
Koffein endrer hjernen din
En ny studie avslører at et regelmessig koffeininntak reduserer volum av det hjernevevet som har i oppgave å bearbeide informasjon – hjernens såkalte grå substans.
Studien tok utgangspunkt i forsøk med to grupper av testpersoner som henholdsvis fikk koffeinkapsler og placebokapsler i to perioder av ti dager. Endringene i grå substans var mest uttalt i hjernens høyre temporallapp, inkludert i hippocampus, som er essensielt for hukommelsen vår.
Forskerne bak studien mener ikke at endringene nødvendigvis innebærer at koffein har en negativ effekt på hjernen. De ser imidlertid resultatene som et springbrett til ytterligere forskning på området.
Etter at forsøkspersonene sluttet med koffeinkapslene og avholdt seg fra koffein i ti dager, vokste den grå massen til samme størrelse som placebogruppen. Effekten av koffein ser derfor ikke ut til å være permanent.
Kaffe er et tveegget sverd
Studier viser også at større mengder kaffe kan heve kolesterolnivået og øke risikoen for hjertesykdommer hos personer med en bestemt genetisk mutasjon som bremser nedbrytningen av koffein.
Stoffet blir dessuten tilsatt i mange slankemiddel fordi det øker stoffskiftet og dermed fettforbrenningen.
Dessverre er effekten størst hos slanke personer, der stigningen er helt opptil 29 prosent. Overvektige må nøye seg med en stigning på 10 prosent.
Rekorddyr kaffe har passert en tarm
Det stemmer nok, det: Den kostbare Kopi luwak-kaffen har gått gjennom tarmsystemet på et dyr. Kopi betyr kaffe på indonesisk, og luwak er navnet på et dyr i snikekattfamilien. Luwak, som på norsk blir kalt palmesivett, klatrer i trærne og tar for seg av frukt og bær – og ikke minst av kaffebærene.
Den velger omhyggelig ut de beste bærene, men utnytter bare litt av det fruktaktige skallet, for selve kaffebønnen ekspederes ut igjen med ekskrementene. Kaffebønnene klebes sammen i magen og tarmen på sin ferd gjennom dyret, og det er disse sammenkittede ”kaffelortene” som etter hvert blir til den kostbare Kopi luwak-kaffen.
På øyene i Indonesia og enkelte andre steder i verden plukker bøndene skitten opp fra skogbunnen i jungelen. Bønnene har blitt solgt for opptil 6000 kroner kiloet, og det gjør den eksotiske kaffen til verdens dyreste.
«Kaffe skader klimaet» - sant
Kaffe dyrkes i kaffebeltet omkring ekvator. To tredjedeler av de 2,25 milliarder koppene vi drikker hver dag, inntas i EU og USA.
En studie fra 2013 fulgte kaffen på vei fra knopp i Costa Rica til kopp i Europa og analyserte drivhusgassutslippene fra de ulike leddene i kjeden.
Kilo drivhusgasser som årlig slippes ut
hvis du drikker én kopp hver dag:
© shutterstock/lotte FredslundKaffe
155 kilo
© shutterstock/lotte FredslundVin
114 kilo.
© shutterstock/lotte FredslundMandelmelk
51 kilo.
© shutterstock/lotte FredslundTe
15 kilo.
36 prosent av utslippene finner sted før kaffen når Europa, mens resten, altså 64 prosent, slippes ut etter at kaffen har kommet fram.
Den største delen er det forbrukeren som står for. 45 prosent av klimaavtrykk oppstår når kaffen brygges.
På verdensplan forårsaker kaffe en årlig klimabelastning på omkring 103 millioner tonn CO2.
Ny studie: Kaffe endrer ditt DNA
Inntak av kaffe kan ha en effekt på hvilke av genene dine som skrus av eller på og dermed også påvirke helsen din positivt. Det er konklusjonen i en ny studie utført av forskere fra Erasmus University Medical Center i Rotterdam.
De siste årene har flere studier vist at den svarte drikken kan komme med en rekke helsemessige fordeler – blant annet en lavere risiko for hjertesykdommer, diabetes og Parkinson.
Inntil videre har forskerne ikke visst akkurat hvorfor. Men nå viser den nye studien at årsaken kan ligge i den delen av DNA-et vårt som ikke er en del av den genetiske koden, men styrer hvordan genene skal oppføre seg – såkalt epigenetikk.
De nederlandske forskerne lette etter såkalte epigenetiske markører i DNA-et fra mer enn 16 000 mennesker i USA og Europa.
De oppdaget at kaffedrikkerne hadde en rekke endringer i bestemte metylgrupper i DNA-et sitt. Jo mer kaffe personen drakk, jo større var sjansen for å finne endringene.
Ifølge forskerne kan metylgruppene blant annet spille en rolle i forhold til kroppens fordøyelse og betennelsestilstander og dermed også påvirke helsen vår. Forskerne understreker imidlertid at det fortsatt er behov for ytterligere studier for å forstå akkurat hvordan.
«Kaffeproduksjonen er truet» - Sant
Det globale kaffemarkedet vokser hvert eneste år.I 2018 var produksjonen 4,8 prosent høyere enn i 2017.
Kaffen vi drikker, kommer fra to arter av kaffebusken, nemlig Coffea arabica og Coffea robusta.
Dessuten finnes det 122 ville arter i slekten Coffea, som forskerne vurderer som kritisk for kaffeproduksjonen.
Genene fra disse artene skal brukes til å gjøre de kultiverte buskene mer robuste mot insektangrep og klimaendringer.
