Shutterstock

Magisk sjokolade holder evig

OPTISK ILLUSJON: Skjær et par velvalgte linjer i den neste platesjokoladen du kjøper og flytt litt rundt på bitene – og få en ekstra sjokoladebit igjen og igjen. Slik ser det i hvert fall ut i videoen nedenfor. Men er det virkelig slik?

Ah, endelig er den her: den evige sjokoladeplaten!

Skal man tro sine egne øyne, så er det bare snakk om å bryte en sjokoladeplate opp i et par biter og flytte litt rundt på dem. Og vips er det duket til sjokofest herfra og til bukselinningen sprekker.

Opplev den uendelige sjokoladehøsten her:

Men – før vi gir alle sjokoladeelskere våte drømmer – må vi nok dessverre avlive sjokosensasjonen: Videoen er bare et smart optisk triks.

Sjokoladeplate vokser ikke, men skrumper

I stedet for å kaste av seg en ekstra bit, mister sjokoladeplaten faktisk et areal som tilsvarer helt nøyaktig én bit.

Legg merke til tredje sjokoladerad fra bunnen, i videoen: Der hvor snittet er lagt, er platene bevisst ikke skjøvet helt sammen – det er snarere et lite mellomrom.

Hadde platene ligget helt tett, ville du sannsynligvis oppdaget at tredje sjokoladerad faktisk er blitt kortere enn de andre radene på platen. Og fordi videoen er klippet så raskt, har du overhodet ingen sjanse til å oppdaget det.

Forstå hva som faktisk skjer:

Avslør sjokoladebedraget med et målebånd

Den "ekstra" sjokoladebiten blir tatt fra sjokoladeplatens lengde. Hvis man målte platen før og etter omrokeringen, ville man også kunne måle forskjellen. For det ER forsvunnet sjokolade.

Hold øye med den brune markeringen:

Den geometriske forskyvningen reduserer sjokoladeplatens lengde med det som tilsvarer én bit sjokolade.

Magisk matematiker var mester i tricks

Sjokoladetrikset ligger innenfor feltet "geometrisk forsvinning", som var den amerikanske matematikeren Martin Gardners spesiale.

Du kan lære flere triks i hans berømte bok Mathematics, Magic and Mystery (1956) eller lese et intervju med ham om emnet.

Martin Gardner (1914-2010) studerte matematikk ved University of Chicago og var bl.a. tilknyttet vitenskapsmagasinet Scientific American.

© Konrad Jacobs/Wikimedia