Det går som regel forsvinnende kort tid fra en pose chips blir åpnet til den er tom. Hvorfor det forholder seg slik, har forsøk med rotter gitt en indikasjon på.
I forsøket skulle rotter velge mellom ulike typer mat: potetchips eller standardmat som består av korn, fett og karbohydrater. Gnagerne foretrakk uten å nøle chipsen, noe som ifølge forskerne først og fremst skyldes saltinnholdet.
Når salt lander på smaksløkene, går det signaler opp til hjernens belønningssenter, som utløser signalstoffet dopamin.
Dopamin framprovoserer en tilfredsstillende følelse, og så snart hjernen forbinder de knasende chipsene med tilfredsstillelse, vil den ha mer. Det fører til en impulsiv og umettelig trang til mer chips, noe som er sammenlignbart med narkotikamisbruk.
Salt fører til større kaloriinntak
Derfor er det ikke overraskende at salt mat lett fører til overspising.
I et forsøk fikk testpersoner servert fire typer måltider som nesten var like, men varierte i salt- og fettinnhold. Uavhengig av fettinnholdet spiste testpersonene elleve prosent flere kalorier i de to måltidene med et høyt saltinnhold.
Kombinasjonen av fett og karbohydrater er i seg selv tilfredsstillende og vanedannende, men når det også kommer salt inn i bildet, blir belønningen ekstra stor.
Derfor krever det en selvkontroll av stål å stanse chipsfråtsingen.