CO2 og matvarer
30 prosent.
Så stor er den globale matvareproduksjonens andel i det årlige utslippene av drivhusgasser som for eksempel CO2. Det er imidlertid en enorm forskjell på klimabelastningen for de ulike typene matvarer.
Derfor har den danske tenketanken Concito utarbeidet en oversikt med 500 matvarer rangert etter hvor mye drivhusgass de slipper ut.
Hvilke matvarer slipper ut mest CO2?
Storfekjøtt er klart den matvaren som slipper ut mest drivhusgass og har det største klimaavtrykket.
- Indrefilet av okse: 151,95 CO2e/kilo
- Oksestek: 80,89 CO2e/kilo
- Kalvekjøtt: 50,36 CO2e/kilo
- Roastbiff: 45,84 CO2e/kilo
- Okselår: 45,69 CO2e/kilo
- Pulled beef: 38,22 CO2e/kilo
- Kebab: 36,49 CO2e/kilo
- Storfekjøtt, lavt fettinnhold: 35,86 CO2e/kilo
- Kjøttdeig, 5–10 prosent fett: 34,19 CO2e/kilo
- Oksespekepølse: 34,11 CO2e/kilo
Storfekjøtt i ulike avskygninger dominerer listen helt til plass 13. Deretter kommer lammelår, med 27,43 CO2e/kilo og lammekjøtt i andre utskjæringer.
Den første fisken på listen er brasme, som slipper ut 16,78 CO2e/kg.
De store utslippene fra storfekjøtt kommer særlig fra kua selv, siden den raper enorme mengder metan ut i omgivelsene.
I gjennomsnittet slipper en enkelt ku ut 500 liter metan om dagen. Til sammenligning slipper et menneske ut 0,5 liter metangass om dagen.
Hvilke matvarer slipper ut minst CO2?
Grønnsaker topper listen over matvarer som slipper ut minst drivhusgasser. Helt på topp er imidlertid vann fra springen, muslinger og mineralvann:
- Vann fra springen: 0,00 CO2e/kilo
- Rå muslinger: 0,22 CO2e/kilo
- Mineralvann, selters og ligende: 0,22 CO2e/kilo
- Vegansk bacon: 0,25 CO2e/kilo
- Nepe, gulrot, råkål: 0,25 CO2e/kilo
- Fersk basilikum, knollselleri, bladselleri, rabarbra: 0,30 CO2e/kilo
- Rå rødbete: 0,32 CO2e/kilo
- Purre, gressløk: 0,32 CO2e/kilo
- Poteter, portobellosopp: 0,36 CO2e/kilo
- Karse, persille, dill, havredrikk, reddik: 0,37 CO2e/kilo
Gulerødder er en af de grøntsager der udleder færrest drivhusgasser som fx CO2.
Concito har beregnet matvarenes CO2e ut fra et gjennomsnitt av produktene på det danske markedet.
Noen produksjonsmetoder, for eksempel økologisk landbruk, slipper ut betydelig mer CO2e enn konvensjonelt landbruk, og derfor har tenketanken tatt et gjennomsnitt av dette.
Gjennomsnittet for de 500 typene mat og drikke er i tillegg til landbrukets utslipp også basert på for eksempel bearbeiding, emballasje og transport.
Dessuten understreker tenketanken at vi fortsatt bør huske å spise variert, og ikke bare tenke på CO2-utslipp, når vi fyller handlekurven og magen.
Er du nysgjerrig på hva CO2-avtrykket ditt er? Beregn avtrykket ditt med CO2-beregneren vår!.
