Bak den røde fargen i fargestoffet med E-nummer 120 skjuler det seg knuste ryggskjold fra søramerikanske lus.

© ALL OVER & SHUTTERSTOCK

Hva består matfarge av?

Matvarer kan være farget røde, brune og grønne, men hva er det egentlig som sørger for fargen?

Fargestoffer til mat produseres enten syntetisk eller av planter og dyr. Både kunstige og naturlige fargestoffer har i EU et E-nummer mellom 100 og 199.

De plantebaserte fargestoffene omfatter for eksempel det magentafargede, nesten smaksnøytrale E-162 som brukes i blant annet sauser og godteri.

Det består av et pigment ved navn betanin som det finnes mye av i rødbeter. Betanin trekkes ut ved å presse rødbeter og deretter filtrere og pasteurisere væsken.

Skjoldlus gir farge til leppestift

Det røde fargestoffet E-120 kommer fra en skjoldlus som lever på kaktusplanter i Mellom- og Sør-Amerika.

Fargen kalles også karmin og produseres ved å tørke, avfette og pulverisere ryggskjoldene til hunnene. Det farger blant annet danske pølser og campari, men også for eksempel leppestift og rouge.

Syntetisk farge øker holdbarheten

Stort sett alle farger kan produseres naturlig, men ikke alle kan brukes i matvarer. Å produsere fargene syntetisk senker prisen og øker holdbarheten.

Blant de kunstige fargestoffene finnes E-131 eller patentblått, som er et fargestoff opprinnelig basert på tjære. I dag lages det ofte av råolje.

Det brukes til å farge for eksempel drops og leskedrikker blå.

Visse land tilsetter E-131 til for eksempel fetaost, fordi den blå fargen absorberer oransjegule farger og får osten til å framstå optisk hvit i stedet for gulaktig.

Naturen leverer bred fargepalett

© ALL OVER & SHUTTERSTOCK

Drikkevarer som cola og en del whiskytyper får brunfargen fra brent sukker, som ofte er tilsatt ammoniakk og svovel.

Det naturlige fargestoffet brukes også i soyasaus og varierer fra lysebrunt til svart.

© ALL OVER & SHUTTERSTOCK

Det grønne fargestoffet klorofyll blir utvunnet av et ekstrakt av blant annet spinat, men kan også produseres av algen spirulina.

I bladene står klorofyll for fotosyntesen, men det brukes altså også til å farge grønn pasta og absint.