Nei til Frankenstein-mat» står det på demonstrantenes bannere, som har bilder av grønnsaker som har blitt stukket med medisinsprøyter.
Amerikanske forbrukerforeninger demonstrerer foran de supermarkedene som selger den nyutviklede tomaten Flavr Savr – den første genmodifiserte planten som er godkjent som matvare.
Produsentens løfter er skyhøye. Flavr Savr skulle ligge lenger i grønnsakskuffen og fortsatt bevare den friske smaken.
Matproduksjonen må økes med 50-70 prosent innen 2050 på grunn av befolkningsveksten. GMO-planter gir høyere utbytte med mindre miljøbelastning.
Tomaten, som kom på markedet i USA i 1994, ble imidlertid ingen suksess – dels på grunn av forbrukerskepsis og dels fordi den ikke smakte like godt som det ble lovet. Men i de neste årene fortsetter utviklingen av genmodifiserte organismer, GMO.
I dag har 94 prosent av alle soyabønner, 94 prosent av all bomull og 92 prosent av den maisen som dyrkes i USA, ett eller flere gener som er endret i laboratoriet.
GMO-plantene gir større avlinger eller er mer motstandsdyktige mot insektangrep – fordeler som først og fremst høstes av bøndene og de konsernene som har utviklet og eier patentet på de nye superplantene.
Men etter at den såkalte gensaksen, teknologien CRISPR-Cas9, kom til i 2012, er en helt ny generasjon av genmodifiserte matvarer nå på vei til tallerkener og risskåler over hele kloden.
Med den nye gensaksen kan forskerne redigere mye mer presist i genene til husdyr og matplanter, og resultatet blir ikke bare sunnere versjoner av mange av de matvarene vi pleier å spise.
Teknologien er også et helt uunnværlig våpen hvis verdens voksende befolkning skal brødføs uten at den intensive produksjonen går ut over miljøet.
Planter får gener fra bakterier
Genmodifisering innebærer at DNA-et – arveegenskapene – hos et dyr, en plante eller en bakterie har blitt endret i laboratoriet.
GMO kan gjøre gjødsel overflødig å få husdyr til å utnytte foret bedre, slik at mer mat produseres lokalt.
De første skrittene på veien til moderne genmodifisering ble tatt i 1972, da de amerikanske forskerne Herbert Boyer og Stanley Cohen for første gang klarte å flytte et gen fra én organisme til en annen.
Forsøksdyrene var bakterier. I 1988 utviklet forskere den første matplanten, en maisvariant, med det såkalte Bt-genet, som får planter til å produsere insektgift selv, og i de neste årene ble Bt-avlinger raskt populære blant bønder.
Bt-plantene er skapt med gener fra bakterien Bacillus thuringiensis, som gjør plantene i stand til å skille ut et stoff som er giftig for skadedyr, for eksempel billelarver.
Det har gjort at bruken av sprøytegift mot insekter har falt med hele 90 prosent på gårder der det dyrkes Bt-planter.
Nettopp det at forskerne blander DNA fra en organisme inn i DNA-et til en annen organisme, har ført til mye motvilje.
Det mener den britiske journalisten Mark Lynas, mannen som står bak begrepet «the yuck factor» (æsj-faktoren), som beskriver mange forbrukeres ubevisste følelse av at forskerne krenker «den hellige grensen mellom arter».
Men GMO-teknologien er noe annet i dag enn for bare noen få år siden. Det nye og presise genredigeringsverktøyet CRISPR-Cas9 har gjort behovet for å bruke DNA fra fremmede organismer langt mindre.
Ofte er en liten rettelse – for eksempel å skru av eller på et gen i det eksisterende DNA-et – nok til å gi en plante en bestemt egenskap, og den samme prosessen skjer av seg selv i naturen hele tiden.
Mange forskere har derfor valgt å snakke om genredigering i stedet for genmodifisering når det gjelder den nyeste generasjonen av GMO-produkter.
USA slakker på GMO-lovgivning
I tillegg til æsj-faktoren har GMO-teknologien også kjempet i motvind fordi mennesker i den rike verden ikke har sett noen fordeler med den.
Med GMO har ernæringseksperter fått et effektivt verktøy som gjør det mulig å for eksempel øke innholdet av vitaminer og sporstoffer i planter.
Men det er på vei til å endre seg.
I den nye eplesorten «Arctic», som kom på markedet i USA i november 2017, er et
enkelt gen skrudd av, og konsekvensen er at det ikke blir brunt når det skjæres i skiver.
Andre nye varianter gjør at det blir langt mindre behov for gjødsel, noe som er veldig bra for miljøet. Det kan også bli mer motstandsdyktige overfor for eksempel soppangrep, som er en stor trussel mot matproduksjonen i den fattige verden.
Hittil har det bare vært fire–fem store firmaer som har klart å gjennomføre GMO- prosjekter, men med det nye genverktøyet har det blitt lettere, raskere og billigere å endre på gener, og det innebærer at det er mange flere som kan skape nye varianter av organismer.
Forskerne snakker om at en GMO-revolusjon er på vei – men forløpet er det lovgiverne som styrer.
USA er det første landet i verden som har bestemt at enkle genredigeringer utført med CRISPR-Cas9-teknologien ikke skal behandles etter de spesielle GMO-reglene når det er snakk om planter.
Dermed betraktes den nye genredigeringsteknikken på linje med tradisjonell avl og ikke som en form for genmodifisering.
GMO sammenlignes med DDT-gift
Sommeren 2018 kom EU-domstolen til den motsatte konklusjonen. I Europa betraktes organismer modifisert ved hjelp av CRISPR- Cas9-teknologien derfor på linje med GMO-produkter av den gamle typen og er underlagt den samme omfattende godkjenningsprosedyre.
Beslutningen er basert på det såkalte forsiktighetsprinsippet: Selv om det ikke er dokumentert negative konsekvenser av GMO, kan det for eksempel ikke utelukkes at nye gener spres i naturen, og EU mener at risikoen ikke er tilstrekkelig belyst.
GMO-skeptikere peker på at forsiktighetsprinsippet nettopp ble funnet opp på grunn av teknologi som ble oppfattet som ufarlig, men viste seg ikke å være det, for eksempel den tidligere så populære insektgiften DDT, som vi i dag vet hoper seg opp i næringskjeden, eller KFK-gassene, som blant annet ble brukt som kjølemidler, men viste seg å bryte ned ozonlaget over Antarktis.
Med beslutningen om å holde på den gamle godkjenningsprosedyren, uansett hvilken metode som har blitt brukt, gikk EU mot anbefalingen fra uavhengige forskere i rådgivningskomiteen EASAC. GMO-revolusjonens fordeler – og mulige risikoer – beveger seg dermed utenom Europa.