Mistanken stammer fra en studie der mus fikk vann med en lav dose aspartam.
Musene begynte deretter å utvise engstelig atferd på tvers av ulike tester, og det samme gjorde de neste generasjonene, selv om de ikke hadde inntatt aspartam.
Da forskerne undersøkte musene nærmere, oppdaget de ganske tydelige endringene i amygdala, som er det stedet i hjernen som kan aktivere følelser som angst og frykt.
Når vi fordøyer for eksempel lettbrus med aspartam, dannes stoffene fenylalanin, asparaginsyre og metanol, som kan påvirke vårt sentrale nervesystem.
Forskerne jobber derfor med en teori om at det er disse stoffene som skaper endringene i amygdala, og at bestemte markeringer på genene, såkalte epigenetiske markører, sørger for at endringene går i arv.
Om resultatene kan overføres til mennesker, er fortsatt usikkert.
Forskerne oppfordrer derfor til at det gjennomføres kliniske forsøk for å fastslå risikoen for mennesker – særlig siden endringene i mus skjedde etter inntak av en dose som er vesentlig lavere enn det som er tillatt per kilo kroppsvekt.