Faktasjekk: Hvor farlig er genmodifisert mat?

Helt siden de første GMO-matvarene kom på markedet, har mange vært redde for denne teknologien. Noen frykter at nye gener gjør maten usunn, selv om det fortsatt ikke har vært et eneste dokumentert sykdomstilfelle. Her er vitenskapens vurdering av de seks mest utbredte påstandene om GMO.

NurPhoto/Getty Images

En tørket plante fra 1888 viste at GMO-gener ikke hadde sluppet ut.

© Christophe Délye et al./French National Institute for Agricultural Research

«Nye gener kan slippe ut i naturen»

GMO-mais dyrkes på steder der det ikke vokser villmais.

Mulighetene for at gener i GMO-avlinger kan spre seg til ville planter, er reell, men forskerne tar forholdsregler som gjør det veldig usannsynlig.

For det første plantes avlingene på steder der de ikke kan bestøve ville slektninger. For eksempel kan gener fra GMO-mais i Europa ikke spre seg i naturen fordi mais ikke vokser vilt her.

En annen metode er å gjøre GMO-organismer avhengige av stoffer som ikke finnes i naturen. Forskere mente på et tidspunkt at et gen som gir planter resistens overfor ugressmidler, hadde hoppet fra GMO-planter til ville planter. Men genet ble senere funnet i en tørket gressplante fra 1888 og fantes altså naturlig.

  • Vitenskapen sier:

    Usannsynlig

Sprøyting blir avløst av planter som bekjemper skadedyr selv.

© Shutterstock

«GMO-planter gir større forbruk av ugressmidler»

Fremtidens matplanter bekjemper ugresset selv.

Noen typer GMO-planter er designet for å være mindre følsomme overfor sprøytegifter, slik at bonden kan sprøyte mer intensivt mot ugress eller skadedyr.

Men den typen planter har vist seg å være uhensiktsmessige fordi ugress og skadedyr blir resistente overfor giften når det brukes store mengder. Plantene er derfor langsomt på vei ut, og framtiden tilhører en ny type GMO-avlinger som tåler både ugress og skadedyr.

Siden det er billigere for bonden å ikke sprøyte, vil denne teknologien vinne.

  • Vitenskapen sier:

    Ja og nei

Auberginer som er giftige for insekter, dyrkes av bønder i Bangladesh.

© Majority World/Getty Images

«Private firmaer får patent på planter»

Gamle GMO-patenter blir fritt tilgjengelig.

De første genmodifiserte avlingene ble utviklet av store konsern som har tjent godt på patentene. Ny genredigeringsteknologi betyr imidlertid at mindre laboratorier også kan utvikle GMO.

Flere gamle patenter, for eksempel auberginen Bt brinjal, er nå fritt tilgjengelig. Planten produserer en gift som holder insekter unna, og det gjør at bonden ikke må kjøpe insektmidler, som tidligere kostet opptil 40 prosent av inntjeningen.

  • Vitenskapen sier:

    Ja og nei

GMO-avlinger er utbredt i USA, men det har ikke vært tilfeller av allergi.

© ROBERT BROOK/SPL

«Genmodifisert mat fører til allergi»

Genteknologi kan fjerne allergifremkallende stoffer.

Nye organismer fører alltid til en risiko for at det oppstår nye allergener, det vil si stoffer som kan gi allergiske reaksjoner. GMO-produkter blir derfor testet grundigere enn vanlige planter, og i USA, der genmodifisering er mest utbredt, tar det i gjennomsnitt 13 år å utvikle og godkjenne en ny GMO-matvare.

I den perioden produktene har vært på markedet, er det ikke dokumentert noen tilfeller av allergi eller andre helseskadelige effekter. Genteknologien gjør det tvert imot mulig å redigere allergener ut av plantenes DNA, og forskere er nå i gang med å skape glutenfri hvete.

  • Vitenskapen sier:

    Helt feil

«GMO ødelegger tarmfloraen vår»

GMO-produkter kan ikke skilles fra andre matvarer.

Alt det vi spiser, påvirker tarmfloraen. Men selv med de beste testmetodene er det ikke mulig å påvise om kjøtt, melk eller egg stammer fra husdyr som har levd av vanlig fôr eller av for eksempel genmodifiserte soyabønner. Det er altså ikke mulig å skille GMO-produkter fra vanlige matvarer, så risikoen for at de skulle ha en annen virkning på tarmfloraen vår, er veldig liten.

  • Vitenskapen sier:

    Usannsynlig

En vill banan (over) og en dyrket banan (under).

© Shutterstock

«Genmodifisering er nytt og ukjent»

Mennesker har foredlet planter og husdyr i tusenvis av år.

Forskjellen på de bananene vi spiser i dag og bananens ville form, er enorm. De et resultat av foredling gjennom flere tusen år. Mennesker har sådd eksemplarer som hadde de egenskapene, og dermed genene, de ønsket seg.

Forskjellen på avl og genredigering er presisjonen og hastigheten. Før var resultatene mer eller mindre tilfeldige og tok mange generasjoner; nå kan forskerne styre nøyaktig hva de endrer.

I naturen skjer det for øvrig genmodifisering hele tiden, når arter utveksler gener med hverandre – for eksempel har de fleste virvelløse dyr gener fra bakterier i DNA-et.

  • Vitenskapen sier:

    Feil

Les også:

Hot food
Matvarer

Når ble varm mat oppfunnet?

1 minutt
spinat
Matvarer

Kan mat med spinat varmes opp igjen?

1 minutt
Micro wave oven
Matvarer

Mikroovn: Er oppvarmet mat fra mikroovn lite sunn?

0 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!