Materialenes matpyramide gjør bygg grønnere
Med massevis av isolering og høye byggestandarder er det enkelt å bygge energivennlige hus. Men de må også bygges klimavennlig. Her får ingeniører og arkitekter hjelp fra den såkalte materialpyramiden, som du også kan ta en kikk på hvis du for eksempel skal pusse opp.
Byggebransjen står for 6 prosent av klodens samlede CO2-utslipp, mens tallet i europeiske land som Nederland er hele 33 prosent.
En del av utslippene kommer fra de diesel- eller bensindrevne maskinene som blir brukt til transport av byggematerialer og til selve arbeidet på byggeplassen. Mesteparten kommer imidlertid fra produksjonen av byggematerialer.
Med andre ord gir det en vesentlig reduksjon i de samlede utslippene hvis CO2-tunge materialer kan skiftes ut med noen som har et mindre klimafotavtrykk.
Derfor har forskerne lagd den såkalte materialpyramiden, som svarer til matpyramiden de fleste kjenner fra skolen, men i stedet for å inneholde mat og drikkevarer består pyramiden av ulike byggematerialer – fra mest til minst klimavennlige.
Naturmaterialer kan binde CO2
Helt nederst ligger de klimavennlige materialene som binder CO2. Materialene er biologiske, slik at innholdet av karbon, for eksempel cellulose i treverk, er trukket ut av atmosfæren. På samme måte som vi bør spise mest fra bunnen av matpyramiden, skal klimavennlige bygg bestå av så mye som mulig fra bunnen av materialpyramiden.
- Utslipp: −1 til 0 kilo CO2 per kilo byggemateriale
- Eksempler: halm, treverk, celluloseisolasjon, kryssfinér, takstrå
Gjenbruk gjør materialer grønne
I midten ligger gjenbruksmaterialer, blant annet murstein, som slipper ut en del CO2 når de produseres. Men som gjenbruk er de allerede i klimaregnskapet og krever bare litt ekstra transportutslipp når de skal til en ny byggeplass. I samme kategori finnes også tegl og metaller med lavt smeltepunkt.
- Utslipp: 0 til 1 kilo CO2 per kilo byggemateriale
- Eksempler: murstein, kobber, betong, brukt aluminium, gipsplater
Oppvarming krever energi
Mot toppen ligger materialer som blant annet produseres under høye temperaturer – for eksempel glass- og mineralull, der steinmasse varmes opp til 1400–1500 °C før den trekkes i tråder. Stål er også ekstremt energikrevende, og hvert tonn stål produsert i 2020 slapp i gjennomsnitt ut 1,89 tonn CO2. Samlet svarte det til 7–9 prosent av de globale utslippene.
- Utslipp: 1 til 2 kilo CO2 per kilo byggemateriale
- Eksempler: glass- og mineralull, stål, sink, glass, linoleum
Oljeprodukter er dyrt per kilo
De øverste materialene i pyramiden er nærmest innhyllet i en sky av CO2. Det gjelder for eksempel diverse plastprodukter og glass. Her ligger også materialer som blir ekstra dyre for klimaregnskapet på grunn av etterbehandling, blant annet galvanisert stål. De CO2-tunge byggematerialene skal bare brukes når det ikke er noen alternativer.
- Utslipp: over 2 kilo CO2 per kilo byggemateriale
- Eksempler: PVC-plater, isopor, ny aluminium, galvanisert stål