Glass er kort fortalt gjennomsiktig fordi elektronene i glass ikke «bremser» synlig lys – i motsetning til i de aller fleste andre materialer.
Lys består av partikler som kalles fotoner, og når de treffer et materiale, påvirker de elektronene i det.
Elektroner beveger seg rundt atomkjernene sine i ulike baner med hver sitt energinivå – også kalt ulike bånd.
Hvis et foton inneholder den mengden energien som skiller to bånd i et materiale, kan den avgi energien til et elektron, som så kan skifte bånd.
Hvis fotonet inneholder for lite energi til manøveren, fortsetter den videre gjennom materialet.
Fotonene i synlig lys inneholder ikke nok energi til å flytte elektronene i atomene i glasset, og dermed passerer lyset gjennom og når fram til øynene våre.
Derfor opplever vi at glass er gjennomsiktig.
Det gjelder imidlertid bare for synlig lys.
I ultrafiolett lys, som har kortere bølgelengder enn synlig lys og ikke kan oppfattes av øynene våre, inneholder fotonene for eksempel nok energi til at den kan overføres til elektronene i glasset, som så skifter bane.
Det er grunnen til at vinduer bremser ultrafiolett lys, men lar synlig lys passere.
Glass bremser også en del infrarødt lys – i dagligtale varme – som er lys med lengre bølgelengder enn synlig lys.