Hvordan kunne isen skjære hull i Titanic?

Titanic sank på jomfruturen i 1912 få timer etter et sammenstøt med et isfjell. Skipet traff slik at isfjellet skrapte langs skipssiden og etterlot seg en lang flenge i stålplatene noen meter under vannlinjen. At isen var i stand til å rive opp stålet, skyldtes en kombinasjon av uheldige omstendigheter. For det første var stålet som ble brukt i Titanics skrog, av ganske dårlig kvalitet. Det inneholdt blant annet mye svovel. Den dårlige kvaliteten ble bekreftet da man i 1985 fant vraket av skipet og senere begynte å hente opp vrakdeler. For det andre var sjøvannet svært kaldt, bare ca. -0,5 ?C, og det medvirket til å gjøre stålet sprøtt. Stål blir gjerne deformert når det utsettes for en belastning, men stålet i Titanic brakk i to. For det tredje var skipet naglet sammen, og det traff isfjellet så hardt at nokså mange nagler ble revet av eller rett og slett spratt ut av hullene. Det fikk flere av skrogplatene til å løsne og gli fra hverandre.