Hva gjør en edelsten edel?
I utgangspunktet er edelstenene nokså ulike rent kjemisk. Hva er det som avgjør om en edelsten egentlig er edel?
Den oftest benyttede definisjonen nevner fire edelstener, nemlig rubin, smaragd, safir og diamant. Utvalget ble gjort i oldtidens Hellas og tar utgangspunkt i hvor sjeldne stenene var, og om de ble tillagt en religiøs betydning. Følgelig er det verken kjemiske eller geologiske omstendigheter som avgjør hva som skaper en edelsten. Men alle fire er mineraler med en viss gjennomsiktighet og en markant krystallform.
I tillegg til de fire nevnte blir et antall mineraler og minerallignende substanser fra tid til annen inkludert i gruppen. Det dreier seg hyppigst om ametyst og krysoberyll samt perler og opaler. De to sistnevnte er ikke mineraler, men tas nå og da likevel med blant edelstenene.
Om gruppen edelstener kan virke noe upresist definert, er det ingenting mot de såkalte smykkestenene. Gruppen favner stort sett alt av mineraler og substanser som kan brukes i dekorativ hensikt. Det gjelder eksempelvis granat, sirkon, rav og topas, der rav i likhet med perler ikke er noe mineral.
Fire c-er definerer en edelsten
Når en mineralog eller en juveler skal vurdere kvaliteten på en edelsten – og til dels også på smykkestener – har stenens farge, sliping, renhet og karat betydning. På engelsk snakker man om de fire C-ene: colour (farge), cut (sliping), clarity (renhet) og carat (karat). Karat er et mål på edelstenens vekt og må ikke forveksles med den samme betegnelsen som benyttes om renheten i gull. Vanligvis utgjør én karat 0,2 gram. En edelsten stiger normalt i pris hvis den i tillegg til høy karat også har klare farger, fin sliping og stor renhet (det vil si at det ikke er synlige partikler i materialet).
Vanligvis er rubin dyrest etter diamant, men smaragd kan oppnå høyere pris. Men verdens mest verdifulle diamant er den store Afrikas stjernediamanten som sitter øverst i septeret på de britiske kronjuvelene. Den har en karatvekt på hele 530,20.