Spørsmålet om kunstig intelligens kan være skaperen av et kunstverk, har gjennom sommeren vært et stridsspørsmål i amerikanske rettssaler.
Først tapte USAs statlige myndighet, Copyright Office, en rettssak for bare å akseptere menneskelige verker som copyright-egnet.
Senere har en ankedomstol imidlertid slått fast at utelukkende mennesker kan eie copyrighten til et verk.
Juristenes diskusjoner om AIs manglende menneskelighet og maskinens evne til likevel å skape unike tekster, musikk og bilder i millionklassen handler fundamentalt om hva et «individ» og en «skaper» er.
En mann med et oppdrag
Sommerens juridiske slagsmål startet 3. november 2018.
Da søkte mannen bak AI-kunsten, Stephen Thaler, om copyright-registrering av bildeserien «A Recent Entrance to Paradise» frambrakt av AI.
Siden søknaden har Copyright Office to ganger avvist søknadene hans fordi verket mangler menneskelig eierskap for å være copyright-egnet.
Verdens så langt dyreste AI-skapte verk, Edmond de Belamy.
Stephen Thaler er stifter og direktør i selskapet Imagination Engines, som er en over 20 år gammel bedrift med såkalte kreativitetsmaskiner bygget av nevrale nettverk på repertoaret.
Og han gir ikke opp så lett.
Bedriften bygger maskinintelligens med en form for kreativ skapersjel som for eksempel kan frambringe den omstridte billedserien uten menneskelig innblanding – noe som i Thalers øyne burde føre til maskinens egen opphavsrett.
Han har imidlertid i årevis kjempet en hard juridisk kamp for å få anerkjent selvlærende maskiner som autonome individer med en skaperkraft.
I tillegg til det siste nederlaget ved den amerikanske ankedomstolen har han også tapt lignende patent- og opphavsrettssaker i Australia.
AI blir mer kreativ
Likevel har sakene skapt interesse i juridiske kretser fordi AI får innpass i flere og flere kreative fag omfattet av copyright.
Senest har magasinet Cosmopolitan i et temanummer om kunstig intelligens latt AI-roboten DALL-E 2 skape forsiden på bladet, noe som i seg selv er topphistorien på coveret med følgeteksten «Og det tok bare 20 sekunder».
DALL-E 2 er blant annet kjent for på noen få sekunder å kunne forvandle enkle tekster til for eksempel fotorealistiske bilder eller vise deg alternative forslag til innredningen hjemme ut fra et bilde av stuen din.
AI-systemet DALL-E 2 kan tegne utelukkende ut fra frasene «En astronaut» og «rir på en hest» ønsket i enten en fotorealistisk stil eller som et Andy Warhol-maleri.
Også innen manuskripter, musikk, bilder og avisartikler har kunstig intelligens i en årrekke skapt et hav av verker.
Verdens dyreste AI-kunstverk, det portrettmaleri-lignende bildet «Edmond de Belamy», ble i 2018 solgt etter et hammerslag på 3,1 millioner kroner hos auksjonshuset Christie's.
Og fire uker etter fødselen i 2021 skapte AI-boten Botto fire bilder som ble solgt for åtte millioner kroner.
Hvem er skaperen?
Mens AI-kreasjoner har blitt big business, gransker juristene fortsatt masse gråsoner om hvem som egentlig er skaperen av et verk.
Er det maskinen med sine selvlærende algoritmer og kunstige nevroner, eller er det menneskets input av for eksempel ord og annen data som styrer retningen på verket.
Akkurat nå ser mennesket ut til å ha vunnet copyright-kampen over maskinene.
På samme måte som mennesket også vant over makakapen Naruto, som i 2011 tok en selfie med et kamera og ganske uvitende – i likhet med maskinene – ble innblandet i et lengre rettsoppgjør og endte med å miste copyrighten.