Forestill deg å kunne diskutere livets store spørsmål og hverdagens små spissfindigheter med foreldrene dine. Også etter at de er døde.
Det er nok for mange en tanke som hører hjemme i plottet til en science fiction-film.
Men med de siste årenes framskritt innen kunstig intelligens og stemmeteknologi har en rekke bedrifter satt seg som mål å gjøre tanken til virkelighet.
En av dem er den amerikanske bedriften HereAfter AI.
Under slagordet «Dine historier og stemme. For evig» har teknologi-bedriften lansert en interaktiv app som gjør det mulig å snakke med digitale kopier av venner eller familiemedlemmer lenge etter at de er døde.
Første trinn er å fôre appen med data. De personene som skal kopieres og lagres digitalt etter sin død, blir stilt en lang rekke spørsmål.
Når svarene har blitt behandlet, kan de pårørende kommunisere med dem etter at døden har inntruffet, via Amazons Alexa-app – som snakker akkurat som den døde gjorde.
Det er en teknologi som allerede er velutviklet.
Tenk for eksempel på regissør Morgan Neville, som i filmen «Roadrunner» fra 2021 om tv-kokken Anthony Bourdain, manipulerte Bourdains stemme ved hjelp av kunstig intelligens.
Dermed fikk han den avdøde stjernekokken til å levere tre replikker i filmen som han faktisk aldri har uttalt.
Et filmatisk valg som for øvrig skapte stor forargelse.
Vil bevare forbindelsen til de avdøde
HereAfter AIs app er begrenset til bare å kunne svare på de spørsmålene som den døde selv har gitt svar på mens vedkommende var i live.
Og det er nettopp en av svakhetene ved mange av de teknologiske løsningene på området.
De kan utelukkende gjengi setninger og minner som avdøde har formulert, men de kan ikke snakke om nye emner, og de tar ikke høyde for relasjonen til den personen de har en samtale med.
Foreløpig.
For flere bedrifter holder på å utvikle enda mer sofistikerte digitale avatarer som kan simulere kommunikasjon med de døde.
En av dem er den amerikanske startup-bedriften You, Only Virtual. (Deg, Bare Virtuell, red.) som til neste år lanserer en plattform som samler inn sms-meldinger, e-poster og samtaler mellom brukere i sanntid.
Når én av tjenestens brukere etter hvert dør, vil de tusenvis av interaksjonene bli brukt til å generere en såkalt «persona» som de andre brukerne av tjenesten fortsatt kan kommunisere med.
Tanken er at man på bakgrunn av store datasett kan utvikle algoritmer som med stor presisjon er i stand til å etterligne den avdødes kommunikasjonsmønstre.
Motivasjonen hos grunnleggeren av plattformen, Justin Harrison, bunner i hans mors framskredne kreftsykdom. Det fikk Harrison til å tenke over muligheten for å skape en forbindelse til henne som går hele veien inn i etterlivet.
Ifølge Harrison gir plattformen folk «helt ny mulighet» for å «bevare en forbindelse som er autentisk, nyansert og unik» til de avdøde.
Kan få minner til å fortsette
Kritiske røster peker på at det i kjølvannet av nye teknologi også følger mange etiske dilemmaer.
Både når det gjelder spørsmål om samtykke og privatliv, men også ved at teknologien risikerer å forlenge og grumse til folks naturlige sorgprosess.
Det påpeker Erin Thompson, klinisk psykolog med sorg som spesialfelt, som har snakket med mediet MIT Technology Review om mulighetene i den nye teknologien.
«I den akutte fasen av sorgen kan man få en sterk følelse av uvirkelighet der man ikke er i stand til å akseptere at den avdøde er borte», sier hun og forklarer at det kan bli enda vanskeligere når personen fortsetter å eksistere i det digitale universet.
Andre peker derimot på at kunstig intelligens kan være en viktig hjelp i sorgen.
Som Rohit Prasad, som er visedirektør for Amazons digitale assistent Alexa sa på en konferanse tidligere samme år om bedriftens arbeid med ny teknologi som kan imitere menneskestemmer- også de avdødes:
«Mens kunstig intelligens ikke kan fjerne smerten ved tap, kan den helt sikkert få minnene til å fortsette.»