Er chatroboten smart eller dum? Kunstig (u)intelligens

Chatroboten ChatGPT, som ble lansert av det amerikanske teknologifirmaet OpenAI i november 2022, har forbløffet verden med sin evne til å formulere seg flytende om alt mulig, på alle språk. Og den er bare et av en rekke nyutviklede systemer med kunstig intelligens som for eksempel lager realistiske bilder og komponerer musikk.

Mange mener at teknologien vil revolusjonere arbeidsmarkedet, på godt og vondt, og noen frykter at neste generasjon kunstig intelligens vil slå mennesket og ta over makten.

Men selv om chatrobotens intelligens er direkte inspirert av den menneskelige hjernen, viser eksempelet med CNETs robotskribent at den bokstavelig talt ikke vet hva den snakker om.

Så hvor intelligent er egentlig kunstig intelligens, og vil den noen gang kunne utfordre mennesket? Ekspertene er uenige – og chatroboten har også et innspill i debatten.

Etterligner hjernens nettverk

Kunstig intelligens er ikke noe nytt fenomen, og sannsynligvis bruker du det hver dag. Når du for eksempel får telefonen til å hjelpe deg med å finne veien eller bruker strømmetjenestenes forslag til å finne en ny serie, tar du i bruk kunstig intelligens.

De første formene for kunstig intelligens ble utviklet allerede på 1950-tallet, da dataprogrammet Logic Theorist klarte å levere matematiske beviser.

Inspirasjonen kom fra ny forskning som hadde avdekket hvordan hjernen fungerte.

I hjernen kan en nervecelle få signaler fra mange andre nerveceller, og den samlede styrken på signalene avgjør om nervecellen selv vil sende et signal videre til andre celler.

I kunstig intelligens fungerer de nevrale nettverkene i prinsippet på samme måte, men i stedet for et nettverk av nerveceller er det et antall lag av knutepunkter som får signaler fra knutepunkter i det forrige laget og sender et nytt signal videre til knutepunkter i det neste.

Fra det siste laget samles alle signalene hos en enkelt enhet som leverer et svar.

Et enkelt nevralt nettverk kan for eksempel hjelpe en lege med å velge riktig medisin ut fra opplysninger om pasientens kjønn, alder, blodtrykk og kolesterolnivåer.

Før nettverket kan brukes i praksis, lærer legen det opp ved hjelp av opplysninger fra tidligere pasienter. Den kunstige intelligensen skal nå foreslå medisin til hver pasient og får hver gang beskjed om det var den samme medisinen legen ville ha valgt.

Etter hver gjetning justerer nettverket styrken på signalene som mottas og sendes videre av de enkelte knutepunktene, for å prøve å treffe det riktige svaret neste gang. Når nettverket har øvd på nok pasienter, mestrer det til slutt oppgaven så godt at det kan begynne å hjelpe legen med å skrive ut medisiner til nye pasienter.

Men ut over det opprinnelige innsignalet i form av pasientdata og det endelige utsignalet i form av de foreslåtte medisinene har ikke styrken på signalene som blir sendt mellom enkeltpunktene i nettverket, noen relasjon til verken pasienten eller legevitenskapen.

Det er i prinsippet en informasjonsstrøm som blir justert slik at den kunstige intelligensen foreslår de samme medisinene som legen ville ha gjort.

Derfor kan man argumentere for at den kunstige intelligensen i bunn og grunn er dum.

Kunstig intelligens leter ikke etter svar på brukerens spørsmål ved å analysere data og trekke logiske slutninger.

All den tilgjengelige informasjonen blir bare kjørt gjennom algoritmene, og ut kommer et svar som av uforklarlige årsaker ofte vil være riktig hvis nettverket er øvd opp på en stor nok mengde data.

Chatrobot snakker uten å forstå

Firmaet OpenAI, som står bak chatroboten ChatGPT, er grunnlagt av blant annet Elon Musk med en milliardinvestering fra Microsoft og har som selverklært mål at kunstig intelligens skal komme hele menneskeheten til gode.

Chatroboten er en såkalt språkmodell som er en mester i å forstå hvordan setninger og samtaler er bygd opp, og som derfor kan føre en samtale uten å ane hva den snakker om.

Chatrobotens nevrale nettverk er øvd opp på millioner av tekster av alle mulige typer og prøver hele tiden å forutsi det neste ordet i en setning. Spådommene tar ikke utgangspunkt i setningenes betydning, men baserer seg på hvilke ord som statistisk sett ofte står nær hverandre eller brukes i samme sammenheng.

Uten å vite noe som helst om geografi kan ChatGPT derfor for eksempel svare på hva Frankrikes hovedstad er.

Det forutsetter selvfølgelig at språkmodellen har støtt på ordene Frankrike, hovedstad og Paris i opplæringsfasen, men når den svarer på spørsmålet, er det bare en språklig kunnskap som knytter ordene til det riktige svaret.

Denne evnen er ikke unik for ChatGPT. Mange andre språkmodeller bruker samme metode, men ChatGPT tar i bruk en mye større database over hvordan og i hvilke sammenhenger de enkelte ordene vanligvis brukes.

I tillegg har den et ekstremt høyt antall knutepunkter i sitt nevrale nettverk – 175 milliarder – som den kan finjustere for å finne svaret.

Den statistiske språkforståelsen gjør ikke bare ChatGPT i stand til å føre fornuftige samtaler eller dra ut de viktigste poengene av en tekst på noen få sekunder. Chatroboten kan også bruke sine språklige evner til å skrive dataprogrammer eller foreta markedsanalyser.

Maskinene tar makten

I april 2023 ble sangen «Heart on My Sleeve», med stjernene Drake og The Weeknd, utgitt, og den fikk millioner av avspillinger på strømmetjenestene YouTube og TikTok. Problemet var at stemmene til de to artistene var skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

Stjernenes plateselskap sørget umiddelbart for at sangen ble fjernet fra nettet, men den hadde rukket å vise hvilken framtid som kanskje venter musikkbransjen – og flere andre bransjer.

De kunstige intelligensene DALL-E, som også er utviklet av OpenAI, og Midjourney kan for eksempel skape bilder av hva som helst ut fra noen få ord, mens bokforlagene oversvømmes av manuskripter som i større eller mindre grad er skrevet med hjelp fra chatroboter.

Derfor kan sannsynligvis mange av oss se fram til at kunstig intelligens blir et nyttig verktøy på jobben – eller frykte at datamaskinene helt overtar jobben.

Under alle forventningene til den nye teknologien lurer det imidlertid en mer grunnleggende frykt for at kunstig intelligens kan overgå den menneskelige og kanskje til og med utvikle en bevissthet.

Det kan i ytterste konsekvens føre til at maskinene begynner å handle ut fra egne interesser og tar makten fra oss mennesker – et scenario som er velkjent fra sciencefictionfilmer som for eksempel The Terminator.

Derfor skrev over tusen forskere og teknologigründere i mars under på et åpent brev der de oppfordrer lovgivere om å sette utviklingen av ny kunstig intelligens på pause.

Underskriverne – blant annet Elon Musk, som selv har vært med på å utvikle ChatGPT – vil at tenkepausen skal gi oss tid til å bestemme oss for hva vi vil bruke den nye teknologien til, og hvordan den kan reguleres slik at vi ikke mister kontrollen.

Ifølge andre eksperter vil aldri kunstig intelligens kunne få bevissthet fordi de mener at det krever en evne til å ha følelser som ikke kan oppnås gjennom intelligens. Uten bevissthet vil ikke maskiner utvikle egen vilje, og derfor vil de ifølge disse forskerne aldri ta makten fra oss uansett hvor intelligente de blir.

Når forskerne ikke er enige, kan man jo spørre ChatGPT om den og andre kunstige intelligenser til slutt vil slå menneskelig intelligens. Og da får man et ganske fornuftig, men litt kjedelig og intetsigende svar:

«Det er viktig å huske at kunstig intelligens er skapt av mennesker og styrt av mennesker slik at det er opp til oss å ta ansvar for utviklingen og bruken av kunstig intelligens slik at det kan bidra til å løse globale utfordringer på en ansvarlig og etisk måte.»