AI-ekspert: Datamaskiner har allerede en form for bevissthet

En AI-forsker hevder at kunstig intelligens allerede har utviklet en bevissthet bak vår rygg. Men er det virkelig sant at vi mennesker nå blir overgått av våre egne maskiner?

En AI-forsker hevder at kunstig intelligens allerede har utviklet en bevissthet bak vår rygg. Men er det virkelig sant at vi mennesker nå blir overgått av våre egne maskiner?

Shutterstock

Tanken om at smart-TV-en holder på å utvikle sin egen bevissthet som insisterer på å snakke med mobiltelefonen din på et ukjent språk, kan antagelig dempe teknologibegeistringen hos de fleste.

Mange forskere innen kunstig intelligens løftet derfor også øyenbrynene da forskningsleder Ilya Sutskever fra forskningsorganisasjonen OpenAI nylig tweetet at «det kan være at dagens nevrale nettverk i dag er en anelse bevisste» uten å utdype dette.

Like etter haglet det ifølge teknologimediet Futurism med tøff kritikk fra flere AI-forskere fordi slike utsagn risikerer å gi offentligheten et syn på kunstig intelligens som minner om den kjølige HAL fra 2001 – En romodyssé og dødsrobotene fra Terminator-sagaen.

Blant kritikerne av maskinell bevissthet er den uavhengige tyske sosioteknologen Jürgen Geuter med Twitter-navnet tante.

Han kaller erklæringen for hype fra en bedrift som «bare har veldig enkel statistikk, og så bare en hel masse av dem».

Lærer snart 500 ganger bedre

Ilya Sutskever har selv stiftet OpenAI sammen med blant andre teknologistjernen Elon Musk. Organisasjonen har nylig utviklet det nevrale nettverket GPT-3, som spytter ut tekster som i flere tester har vært vanskelige å avsløre.

Utviklingen av slike nevrale nettverk foregår i grove trekk ved å sende data – som ord og setninger – inn i maskineriet. GPT-3 har blitt fôret med milliarder av tekster fra nettsteder og bøker.

Hva er egentlig AI – kunstig intelligens?

Ved hjelp av blant annet mønstergjenkjenning av setningskonstruksjoner, en rekke menneskeskapte skriveregler samt ikke minst systemets vanvittige 175 milliarder læringsparametre, kan GPT-3 spytte ut tekster som perler på en snor.

Med avansert sannsynlighetsberegning lærer systemet selv å korrigere for eksempel grammatiske feil med mindre og mindre menneskelig input.

Med mer data og flere treningssesjoner blir outputen stadig mer troverdig, slik at setningen ikke blir «elsker jeg deg», men «jeg elsker deg».

Etterfølgeren GPT-4 blir trolig lansert i 2022 eller 2023 med 500 ganger flere læringsparametre: 100 000 milliarder.

Helt uten kunstig åndedrett

Om den selvlærende maskinen også er bevisst, kan egentlig være opp til filosofene å diskutere.

Under panseret beregner den kunstige intelligensen fortsatt sine tilsynelatende elegante svar ved hjelp av teknologien brute forcing.

Det kan sammenlignes med at du prøver å gjette et passord og må fortsette helt til du treffer det riktige.

Med rå regnekraft kan slike ting skje i et ekstremt høyt tempo, noe som er veldig gunstig spill med faste regler, som for eksempel sjakk.

Likevel har vi helt fra Frankensteins tid hatt en frykt for at våre egen teknologiske skapninger en dag vil utvikle seg så langt at de blir overlegne – og før eller senere bestemme seg for å utslette menneskeheten.

Psykologisk kalles begrepet antropomorfisme: Vi tillegger døde ting menneskelige egenskaper.

Pussig nok er det med å tolke fare og frykt inn i en maskin et av mange punkter der maskiner og mennesker skiller seg markant fra hverandre.