Bitcoin og kryptovaluta har hatt en gigantisk opptur i 2021, og det har ført til tusenvis av overskrifter. Nylig har den virtuelle valutaen blitt anerkjent som offisielt betalingsmiddel i El Salvador, og Panama flørter med samme idé.
Det kan imidlertid fortsatt være vanskelig å forstå hvorfor fenomenet holder på å bli så stort, og hva vi egentlig trenger de digitale pengene til.
Her er fem ting som kan gi deg litt mer innsikt i kryptovalutaenes potensial, og hvorfor det er så usikkert å investere i.
1. Hvor verdifull er kryptovaluta?
Selv om du som regel hører om bitcoin, så finnes det over 10 000 ulike kryptovalutaer.
Felles for dem er at de i høy grad er et investeringsobjekt. Noen kaller det også for den digitale tidsalderens svar på gull.
Kryptovaluta er bare verdt noe fordi de som handler med de digitale pengene, er enige om at de har en verdi.
Foreløpig er det bare noen få produkter man faktisk kan kjøpe med kryptovaluta.
Likevel er det investert utrolige summer i de digitale pengene. Bitcoins samlede verdi var tidligere i år høyere enn verdien av Facebook.
I skrivende stund er bitcoins samlede verdi 639 milliarder dollar, noe som plasserer kryptovalutaen på en niendeplass på listen over tidenes mest verdifulle firmaer og aktiva.
Kombinert liste over verdens 10 mest verdifulle firmaer og aktiva. Listen oppdateres daglig.
2. Hvorfor svinger kursen på kryptovaluta så voldsomt?
På under et år har verdien av bitcoin blitt nesten tidoblet. Senere har den imidlertid falt betraktelig igjen.
Det er sjelden enkle forklaringer på hvorfor verdien av kryptovaluta fluktuerer så dramatisk.
Men en av grunnene til at kursen det siste året har gått voldsomt opp, er trolig at flere og flere etablerte aktører har begynt å akseptere bitcoin.
Det gjelder blant annet det verdensomspennende betalingsfirmaet PayPal, som nylig har gjort det mulig for en stor ny gruppe mennesker å handle og betale med kryptovaluta.
Samtidig har den voldsomme oppmerksomheten på internett og sosiale medier vært med på å pumpe opp kursen.
Da internetts ukronede konge, Elon Musk, offentliggjorde at Tesla hadde investert 1,5 milliarder dollar i bitcoin og ville begynne å ta imot kryptovalutaen som betalingsmiddel for firmaets biler, steg verdien av bitcoin med 20 prosent på et døgn.
Da Tesla kort tid etter droppet bitcoin igjen fordi systemet som får kryptovaluta til å fungere, har et voldsomt klimaavtrykk, falt kursen omtrent like mye.
Nylig har Kina innført strenge regler knyttet til bitcoinutvinning, som også antas å være en årsak til de siste ukenes kursfall.
Det er altså ikke akkurat som å kjøpe aksjer i Google, Apple eller Microsoft, der et stort overskudd eller et spennende nytt produkt får kursen til å stige.
Kryptovalutaens opp- og nedturer kan av og til forklares, men ofte er de mye mindre gjennomskuelige.
3. Er kryptovaluta en miljøversting?
Kryptovalutaens kanskje mest innlysende skyggeside er at systemet som holder orden på alle betalinger, bruker vanvittige mengder strøm. Det kalles også utvinning.
Utvinning er den prosessen der det blir laget nye bitcoiner, og der alle transaksjoner blir notert i en såkalt blokkjede.
En blokkjede er veldig kort fortalt en digitalt distribuert regnskapsbok der det blir holdt orden på alle transaksjoner. Det er altså fundamentet for at hele systemet virker, at alle overføringer blir «bokført» og validert.
Prosessen foregår ved at de som utvinner kryptovaluta, kjemper om å løse kompliserte matematiske oppgaver. Den som løser oppgaven raskest, får en premie for arbeidet sitt, som naturligvis blir utbetalt i kryptovaluta.
Utvinning krever imidlertid enorm prosessorkraft . Og prosessen bruker derfor store mengder strøm, stort sett fra kinesisk kull.
Bitcoins årlige klimaavtrykk er på høyde med det samlede strømforbruket i Nederland.
Nettopp det store klimaavtrykket var Elon Musks begrunnelse for at Tesla raskt droppet bitcoin som betalingsmiddel.
Men det finnes kanskje litt lys i enden av tunnelen.
Ethereum – den mest verdifulle kryptovalutaen etter bitcoin – vil om ikke lenge gå vekk fra den strømslukende utvinningsmodellen som er beskrevet ovenfor. Den kalles også «bevis på arbeid»-modellen.
I stedet vil de skifte til en annen form for validering av transaksjonene som kalles «bevis på innsats».
Ifølge organisasjonen bak Ethereum kan kraftige datamaskiner erstattes av en alminnelig bærbar datamaskin og redusere strømforbruket til bare en titusendel av det det er i dag.
Flere sentrale aktører rundt Bitcoin holder på å undersøke mulighetene for å gjøre noe tilsvarende.
4. Hvorfor er kryptovaluta smart?
Den kanskje mest grunnleggende forskjellen mellom vanlige penger og kryptovaluta er at det med tradisjonelle pengeoverføringer alltid er en mellommann som tar en solid del av kaka – vanligvis banker eller betalingsfirmaer.
Med kryptovaluta kan man overføre penger rett til hverandre, og i mange tilfeller raskere enn ved klassiske pengetransaksjoner.
Overføringene er dessuten sikre og kan valideres via blokkjeden – altså den felles regnskapsboken.
Selv om det kan være vanskelig å forstå, er systemet faktisk helt gjennomsiktig og alle overføringer offentlige.
Opplysninger om hvilke personer som sender og mottar en kryptovalutabetaling, er imidlertid anonyme. Det er noe mange ser som en styrke, men også noe som har gjort kryptovaluta populært hos kriminelle.
Et av de konseptene som mange forestiller seg går en stor framtid i møte, er det man kaller smartkontrakter. Det vil si digitale kontrakter som inngås med kryptovaluta som betalingsmiddel, men der betalingen bare blir utført hvis kontraktens ordlyd blir oppfylt.
Det lettest forståelige eksempelet er nok et veddemål på en fotballkamp der både spilleren og spillselskapet betaler inn penger til den smarte kontrakten, slik at begge har en garanti for at den andre kan betale. Så snart resultatet av fotballkampen er offisielt avgjort, blir pengene automatisk overført til den vinnende parten – helt uten bruk av kredittkort og dermed mellommenn.
Men det kunne i prinsippet like gjerne være et huskjøp, der pengene blir utbetalt fra kjøper til selger i det øyeblikket staten offisielt har overført skjøtet.
Bare fantasien setter grenser for hvordan smartkontrakter kan brukes, og mange forventer at konseptet kan starte en hel ny form for økonomi.
(Se eventuelt videoen under som forklarer prinsippet.)
En lett forståelig forklaring av smartkontrakter
5. Hvorfor bør du være forsiktig med å investere i kryptovaluta?
Bitcoin og andre kryptovalutaer er ikke bundet opp til staters offisielle valuta eller økonomiske systemer (med unntak av El Salvador, som nylig har gjort bitcoin til offisiell valuta i tillegg til dollar).
Kryptovalutaer er derimot desentralisert. Det betyr også at det er ikke noen til å garantere for de digitale pengene hvis verdien plutselig faller drastisk.
Skulle du klare å tjene penger på kryptovaluta, så er overskuddet dessuten skattepliktig.
Oppbevarer du kryptovaluta i en digital lommebok, så gjelder det å være sikker på at du husker passordet. Hvis du glemmer det, kan du nesten med sikkerhet vinke farvel til pengene dine. Det er ikke mulig å få tilsendt en ny kode, og det er ikke noen som kan nullstille den for deg.
Mange mennesker har tapt store summer på kryptovaluta, vanligvis fordi de får panikk når svingningene er så voldsomme og plutselige.
Kryptovaluta er ikke for folk med sarte nerver, så vær sikker på du har råd til å tape de pengene du investerer.