Kan det virkelig stemme at … spionsatellitter kan lese et bilskilt?

Spionsatellitter følger troppebevegelser og transport av tunge våpen, men er kameraets kvalitet god nok til å se for eksempel et bilskilt?

Spionsatellitter følger troppebevegelser og transport av tunge våpen, men er kameraets kvalitet god nok til å se for eksempel et bilskilt?

Maxar Technologies Handout/EPA/Ritzau Scanpix

Spionsatellittenes kapasitet er statshemmeligheter og derfor basert på gjetning.

Mye tyder imidlertid på at de aller beste fotograferer jordoverflaten med en oppløsning på om lag seks centimeter.

En oppløsning på seks centimeter betyr at hver piksel i fotografiet dekker seks ganger seks centimeter Til sammenligning måler en liten smarttelefon om lag seks ganger tolv centimeter og fyller altså bare to piksler sett fra rommet.

Oppløsningen på seks centimeter er høy nok til at analytikere kan fastslå typen av stridsvogner og tunge våpen i en militærkolonne eller jagerfly på en flybase.

Satellitter kan ikke lese tekst fra verdensrommet, men kvaliteten på bildene er god nok til å gjenkjenne for eksempel våpentyper.

© Andrey Kryuchenko/Imageselect

1. Dronebilder er skarpe

Fotografier fra droner og fly har en høy oppløsning. Men begge er sårbare overfor nedskyting og får bare fotografere en russisk T-14 tank som denne i fredstid.

© Andrey Kryuchenko/Imageselect

2. Satellittfotografier var kornete

USA har brukt spionsatellitter siden 1976. I begynnelsen hadde de en oppløsning på om lag 30 centimeter, noe som ikke er nok til å bestemme den nøyaktige modellen til en stridsvogn.

© Andrey Kryuchenko/Imageselect

3. Hubble vendes mot jorden

I dag er spionsatellitter basert på Hubble-romteleskopet. Under perfekte forhold leverer kameraet en oppløsning på seks centimeter, noe som gjør at for eksempel en stridsvogn er lett gjenkjennelig.

Men oppløsningen er ikke god nok til å lese av for eksempel et bilskilt.

Et typisk europeisk bilskilt er 11 centimeter høyt og 52 centimeter bredt. Det består altså bare av om lag 16 piksler, noe som gjør det umulig å lese fra en satellitt.

Atmosfæren begrenser spionsatellittene

Det er naturen og ikke teknologien som setter grensen for hvor detaljerte spionfotografier fra verdensrommet kan bli.

Atmosfæren er nemlig aldri helt i ro siden temperaturforskjeller og ting i bevegelse, som fugler, fly og vind, skaper forstyrrelser. Uroen danner utallige virvler og bobler og forårsaker mikroskopiske forskjeller i luftens tetthet.

Forskjellene fungerer som små linser som bryter lyset på vei gjennom atmosfæren. Og den effekten gjør at detaljer som er mindre enn seks ganger seks centimeter, blir utvisket.