Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

a-bomb exploding
Teknologi - Krigsteknologi

Hvordan ser hullet ut etter en atombombe?

Alle har sett bilder av skyen etter en atombombe. Men hvordan foregår de underjordiske sprengningene?

I dag blir alle atomprøvesprengninger foretatt langt nede i bakken. Det skjer for å hindre radioaktivt materiale i å slippe ut i atmosfæren. Før en atombombe kan detoneres, må man grave en sjakt ned i bakken til mellom 200 og 800 meters dyp. I bunnen av sjakten lager man til et kammer som er et par meter i utstrekning, og det er der selve bomben blir plassert. Samtidig anbringer man alle måleinstrumentene som skal overvåke sprengningen, i en kraftig, blyfôret beholder i sjakten. Til slutt blir hele hullet fylt til randen med stein og grus.

Hvordan man helt konkret klarer å måle en atomprøvesprengning, og hvor lenge instrumentene virker, er faktisk hemmeligstemplet. Men de overlever neppe i mer enn noen få brøkdeler av et sekund etter at atombomben er blitt utløst.

Når en atombombe detonerer, oppstår det et enormt trykk og en ekstrem varme som påvirker berglagene i nærheten. Ildkulen som danner seg får i første omgang fjellgrunnen rundt bomben til å fordampe, og det etableres et kuleformet hulrom som er omgitt av et lag smeltet stein. Rundt dette hulrommet sprekker fjellet i alle retninger.

A-bomb crater

Når ildkulen opphører, bryter hulrommet sammen, men det vil ofte i bunnen av hullet ligge en sjø av smeltet stein som etter hvert størkner. Det vil man aldri få sett, for sjøen blir begravd under tonnevis av fjell som har rast sammen. Dette sterkt radioaktive materialet består av store og små steinblokker og fyller opp det meste av det opprinnelige hulrommet. Er ikke sjakten dyp nok, vil også de øverste fjell- og jordlagene rase sammen, og da dannes det et krater på overflaten. Det er imidlertid en situasjon man prøver å unngå, for kraterdannelsen betyr at radioaktivt materiale står i fare for å slippe ut i atmosfæren. Likevel har man mange eksempler på slike kratre etter underjordiske tester.

Så vidt man vet, har underjordiske testsprengninger aldri forårsaket ekte jordskjelv, men det forekommer ofte ettersjokk som man tror oppstår når hulrommet som ble til i eksplosjonen, faller mer og mer sammen. Enkelte ganger har den seismiske energien som da blir frigjort, vært større enn bombens opprinnelige sprengkraft.

Kule av ild skaper underjordisk hulrom

I dag foretas alle atomprøvesprengninger langt nede i grunnen. Det reduserer faren for utslipp av radioaktivitet til atmosfæren.

A-bomb crater illustration
  1. Man borer først en smal sjakt som utvides nederst. Atombomben plasseres der før hele sjakten fylles igjen med grus og steinmasse.

  2. Detonasjonen skaper et enormt trykk og ekstremt høy varme. Da oppstår det et hulrom som er omgitt av smeltet og sprukket fjell.

  3. Når trykket faller, bryter hulrommet sammen. Hvis sjakten ikke har vært dyp nok, oppstår det et krater på jordoverflaten.

Les også:

Krigsteknologi

Atombomben: Den store trusselen redder liv

16 minutter
Krigsteknologi

Derfor ligner atombomber på sopphatter

0 minutter
Krigsteknologi

Hvor langt var tyskerne unna en atombombe?

0 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul