Utskjelt halvøy skal klimasikre København

Dette er visjonen bak Lynetteholm. Fram mot 2050 skal prammer og gravemaskiner anlegge Københavns nye bydel, som deretter blir utstyrt med hus og leiligheter til 35 000 innbyggere.

I tillegg til klimasikringen, som foreløpig er den eneste politisk godkjente delen av prosjektet, kan Lynetteholm nemlig være med på å løse problemene med økende boligpriser ved å utvide tilbudet av boliger i den danske hovedstaden.

Og så skal øya ikke minst også ta presset fra trafikken i København med en ny t-banelinje og en havnetunnel som skal lede bilene utenom byen.

Men allerede før holmen har begynt å ta form, har det skandinaviske megaprosjektet fått kraftig kritikk fra københavnere, miljøorganisasjoner, nærliggende kommuner – og de svenske naboene på den andre siden av sundet.

Halvøy fylles med overskuddsjord

Tanken om å bygge en kunstig øy for å få plass til flere københavnere og mer næringsliv og beskytte byen mot trusler utenfra, er langt fra ny. Bydelen Christianshavn ble for eksempel anlagt av Kristian 4. fra 1617 både for å skape mer plass til handelskompanier og for å styrke forsvaret av byen ut mot Øresund.

Også denne gangen er tanken å forsvare København – men ikke mot den svenske marinen.

Da planene for den kunstige halvøya Lynetteholm ble lagt fram i 2018, kalte daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen prosjektet for et kinderegg, fordi det skal svare på tre ulike utfordringer i hovedstaden: trafikkproblemer, boligmangel og sist, men ikke minst, klimasikring.

Lynetteholm løser imidlertid også en fjerde oppgave, som er å ta imot all den overskuddsjorden som de neste tiårene blir til overs fra byggeprosjekter i København og omegn.

Til å ta imot jorden bygges det et mottaksanlegg på Refshaleøen. Anlegget er blant annet forsynt med et system for å veie hele lastebiler, og dermed hvor mye jord de har med seg, og en hjulvask som brukes til å spyle lastebiler og hjul slik at de ikke tar med seg støv videre ut på veiene etter levering av jorden.

Slamdumping har problemer

Entreprenørene begynte arbeidet med å bygge Lynetteholms yttergrense, som kalles perimeteren, i desember 2021. Det er den såkalte fase en, som utgjør den første delen av halvøyas samlede omriss på sju kilometer.

Ut mot Øresund kommer yttergrensen til å bestå av en demning som bygges opp av sand og stein fra Norge. Demningen blir 65 meter bred på havbunnen og 18–20 meter høy. Oppgaven er å danne en kraftig klimasikring som stikker tre meter opp over havoverflaten.

Tanken er at en kunstig kystlinje som består av sand- og steinstrender, bryter bølgene og reduserer energien i stormfloen på en mer effektiv måte enn et tradisjonelt dike.

Men før kystlinjen og resten av Lynetteholm kan anlegges, må ingeniørene sikre et stabilt fundament. Havbunnen ble i første omgang vurdert til å være for myk og måtte derfor fjernes med en gravemaskin på en pram.

Den øverste delen av havbunnen er forurenset med blant annet tungmetaller og blir derfor deponert på land på Refshaleøen. Resten av materialet fra havbunnen ble fram til midten av 2022 dumpet på to utvalgte steder på åpent hav i Køge Bugt.

Dumpingen har foregått med en metode som kalles klapping, og som omfatter et spesialbygd skip som kalles en splittpram. Som navnet antyder, er bunnen på prammen delt på langs. Dermed kan prammen åpne bunnen og dumpe mudderet rett ned i havet.

Denne praksisen ble politikerne imidlertid enige om å stanse i mai 2022 på grunn av bekymringer for at havstrømmen fører slammet for langt bort slik at det påvirker havbunnen på et mye større område enn ønsket.

Nettopp klappingen har vært et av de store kritikkpunktene fra blant annet miljøorganisasjoner, svenske myndigheter og kommunene utenfor København, som grenser til Køge Bugt.

Senere har blant annet det danske nettstedet Ingeniøren kunnet fortelle at den opprinnelige vurderingen av at materialet fra havbunnen var altfor mykt og måtte dumpes, var forhastet. Derfor har det danske samferdselsdepartementet bestemt seg for at slammet likevel kan brukes til å bygge opp Lynetteholm.

Giftig skum plager havn

Halvøyas omriss bygges i to faser fram mot 2026 der blant annet demninger og perimeteren fullføres. Det graves også ut dypere seilingsleder og anlegges tilkomstveier for lastebiltrafikk.

Men allerede under den første fasen har anleggsarbeidet ført til problemer. Når organisk materiale fra havbunnen virvles opp under arbeidet med å dumpe sand i havet, oppstår det såkalt proteinskum, og i april 2022 dannet dette et tett «skumteppe» rundt Margretheholms Havn.

Analyser viser at skummet inneholder høye konsentrasjoner av blant annet tungmetaller som Teknologi- og miljøforvaltningen i København kommune nå vil undersøke nærmere for å avgjøre om det er farlig.

Imens begynner de første lassene jord som skal bygge opp Lynetteholm, å ankomme. I alt skal åtti millioner tonn jord få halvøya til å reise seg fra havet de neste tretti årene.

Tidshorisonten er beregnet ut fra den eksisterende utvidelsen av bydelen Nordhavn, som tar imot om lag 2,6 millioner tonn jord i året.

Arbeidet med Lynetteholm anslås å koste om lag 4,6 milliarder kroner. Prosjektet finansieres ved å fylle holmen med overskuddsjord fra byggeprosjekter i København og omegn som byggherrene selv betaler for å fjerne.

Hvis regnestykket stemmer, vil overskuddsjorden både løse den økonomiske siden av Lynetteholm-prosjektet og bli et eksempel på sirkulær økonomi, der ressurser og materialer fra ett byggeprosjekt blir utnyttet i et annet.

Flere veier gir mer trafikk

Planen med Lynetteholm er ikke bare beskyttelse mot stormflo og å skaffe til veie 35 000 nye leiligheter som skal være med på å dempe presset på boligmarkedet. Også trafikken i København trenger nye løsninger.

Blant løsningene er en havnetunnel som skal lede en del av trafikken utenom Københavns sentrum. Havnetunnelen vil bli 10–11 kilometer lang og inneholde to kjørebaner i hver retning. Ifølge en studie kan trafikken i sentrum av København bli redusert betydelig – noen steder med opptil åtti prosent.

Kritikere påpeker imidlertid at økt kapasitet i veinettet ofte er en kortsiktig løsning fordi det i seg selv er med på å øke trafikken på veiene.

Fenomenet kalles Downs-Thomson-paradokset: Forbedringer av veinettet fører ikke til mindre trafikk. Det kan tvert imot forverre situasjonen hvis forbedringen for eksempel gjør det mindre attraktivt å bruke offentlig transport.

Hvis alt går som planlagt, vil Danmarks hovedstad om femti år få sitt kinderegg, som både gir nye boliger, mindre trafikk og beskyttelse mot havet. Men prosessen vil uten tvil bli preget av humper og kraftige protester.