De som står bak Lynetteholm, ser halvøya som en viktig del av løsningen på framtidens problemer med klimaendringer og boligmangel i København. Kritikerne ser Lynetteholm som en støyende, forurensende propp i Øresund.
Men hva er egentlig fakta?
Få vitenskapens dom over tre av de mest vanlige påstander om den kontroversielle halvøya som etter planen skal romme 35 000 nye innbyggere i København fra 2070.
Påstand 1: støy
Tiår med jordtransport bråker og forurenser
Hver dag i 30 år vil om lag 350 lastebiler kjøre jord gjennom København til Lynetteholm – noenlunde det samme antallet som i dag kjører til Nordhavn. Anleggstrafikken vil altså ikke bli økt i framtiden, men bare bli flyttet fra det nordlige til det sørlige København.
Målinger viser at mengden av både lavfrekvent støy og helseskadelige partikler fra tungtrafikk allerede er høy i byen. Ingeniører har derfor foreslått å lage en senketunnel som blant annet skal forbinde Lynetteholm med Nordhavn. Den kan stå klar allerede i 2035 og vil senke støyen med om lag 3 dB.
Selv om trafikken vil øke når den nye tunnelen anlegges, viser analyser at den i 2050 vil gi om lag tolv prosent mindre trafikk i det indre København og redusere luftforurensningen.
Påstand 2: forurensing
Dumping av slam skader miljøet
Fram til 2022 ble slam fra havbunnen dumpet i Køge Bugt. Dumpingen skjedde nær såkalte Natura 2000-områder, som er utpekt som beskyttet natur.
Miljøvurderingen fastslo at det bare var nødvendig å deponere de øverste, mest forurensede 0,6 meterne av havbunnen, mens resten kunne dumpes. Men ifølge Danmarks Naturfredningsforening har studier vist at det også er forurensning lenger nede i havbunnen.
Kritikken fikk København kommune til å stanse dumpingen og i stedet brukes slammet nå til å fylle opp Lynetteholm.
Bare 83 prosent av slammet treffer blink
Når slam blir dumpet fra en pram, treffer det ikke bare det utvalgte området av havbunnen, men sprer seg med strømmen.
Slam fra havbunnen ved Lynetteholm dumpes i Køge Bugt ved hjelp av en såkalt splittpram, som åpner bunnen og tømmer lasten rett i havet.
Slammet synker til bunns, men ikke alt faller rett ned på det beregnede stedet. En del av slammet blir fanget av strømmen og driver vekk.
Omkring 17 prosent av slammet blir på denne måten ført vekk til andre områder av havet der det kanskje kan forurense det lokale vannmiljøet.
Påstand 3: havstrømmer
Halvøy bremser vann og salt
Flere kritikere, blant annet den svenske naturvernsorganisasjonen Länsstyrelsen Skåne, frykter at Lynetteholm vil påvirke vanngjennomstrømningen til Øresund fordi den kunstige øya vil virke som en «propp» som forstyrrer strømmen av vann og salt. Proppen vil påvirke Østersjøen, som allerede er hardt rammet av blant annet oksygentap.
En rapport utført av vannmiljørådgiveren DHI viser at Lynetteholm anslås å bare blokkere omkring 0,25 prosent av vanngjennomstrømningen. Men ifølge Länsstyrelsen Skåne er dette – sammen med påvirkningen fra blant annet havvindparker – nok til å vekke bekymring.