Traeskyskraber

Ekstreme skyskrapere skal redde kloden

Genmodifiserte trær vokser til skyskrapere, og boligmoduler gror som sopp i luften mellom høyhusene. Konkurransen eVolo premierer ekstreme ideer til skyskrapere – og noen av dem kan gjøre kloden grønnere og skape plass til den voksende befolkningen.

Genmodifiserte trær vokser til skyskrapere, og boligmoduler gror som sopp i luften mellom høyhusene. Konkurransen eVolo premierer ekstreme ideer til skyskrapere – og noen av dem kan gjøre kloden grønnere og skape plass til den voksende befolkningen.

eVolo

Hvert år avholder arkitekturmagasinet eVolo en skyskraperkonkurranse som dreier seg om nye måter å bruke teknologi, materialer og byrom på.

Her er noen av årets bidrag som har som mål å løse miljøproblemer. Som byggeprosjekter er visjonene urealistiske, men de inneholder ideer som kanskje kan sette sitt preg på framtidens skyskrapere.

Levende høyhus

Traeskyskraber

Genmodifiserte trær skal vokse til en loddrett park. I mindre skala er det mulig å få trær til å vokse og for eksempel danne broer.

© eVolo

Skyhøy park skyter opp av bakken

Realisme: høy

Trestammer og grønne blader er byggematerialene i en helt ny type grønn skyskraper i New York. Visjonen, som bærer navnet Living Skyscraper, vil gjenopprette noe av balansen mellom stål, glass og betong og grønne områder i verdens storbyer.

Treskyskraperne skal fungere som en slags loddrette parker og bygges av hardt treverk som ifølge prosjektets ukrainske opphavspersoner genmodifiseres til å vokse raskere og rettere enn vanlig – altså når trekronene vokser utover i krokete og organiske former.

Ved hjelp av poding kan to separate trær forbindes med hverandre og vokse sammen. Det skjer ved å skjære litt av barken av hvert tre slik at vekstlaget blottes, og plassere de to punktene mot hverandre.

Tanken om å skape konstruksjoner av trær er ikke ny. I India har folk flettet broer av levende trerøtter i århundrer. Forskere ved Technische Universität München i Tyskland studerer nå hvordan man kan få trær til å vokse i bestemte former og kombinere dem med andre byggematerialer.

Regnoppsamling

Skyskraberparaply

Når det regner, skal disse skyskraperne i Mexico by slå ut enorme paraplyer for å samle opp vannet. Millionbyen mangler vann og monterer allerede regnvannsoppsamlere på hustakene.

© eVolo & Peter Bennett/Photo Researchers/Ritzau Scanpix

Skyskraper samler opp regn i enorm paraply

Realisme: middels

Mexico by befinner seg i en alvorlig vannkrise. Megabyen med 21 millioner innbyggere tømmer grunnvannsdepotene raskere enn de blir fylt opp igjen.

Vannet under innbyggernes føtter pumpes opp så raskt at hovedstaden, som ligger 2200 meter over havet og er bygd på gammel sjø- og elvebunn, synker omkring en meter i året. Samtidig er Mexico by plaget av kraftige regnskyll i monsunsesongen, noe som skaper hyppige oversvømmelser.

Den 400 meter høye skyskrapervisjonen Lluvioso vil løse problemet med 600 meter brede baldakiner. Baldakinene, som er montert i 100 meters høyde, består av ti oppblåsbare vinger, og når det regner, folder de seg ut som omvendte paraplyer ved hjelp av vaiere.

Ifølge beregninger vil hver skyskraper kunne samle omkring 332 000 kubikkmeter regnvann i året.

Byen er allerede i gang med regnvannsoppsamling i mindre skala. Planen er å sette om lag 100 000 regnvannsoppsamlere på hustakene i de hardest rammede områdene før 2025.

Havskyskraper

Havskyskraber

Den undersjøiske skyskraperen flyter rundt i havet og fryser vann til ny havis. Vannet avsaltes ved hjelp av omvendt osmose, en teknikk som allerede brukes til å gjøre om sjøvann til drikkevann.

© eVolo & Shutterstock

Omvendt skyskraper fryser havet til is

Realisme: lav

Den arktiske havisen minker. Ifølge NASA har den minket med 13,1 prosent hvert tiår siden 1981. Men hva om man kunne bremse avsmeltingen, som forsterker den globale oppvarmingen, og dermed klimaendringene?

En kinesisk arkitektgruppe står bak tanken om en flytende og undersjøisk «skyskraper» som fryser vann til is for å gjenskape den forsvunne isen.

Først må skyskraperen imidlertid fjerne litt av saltet i havvannet. Salt senker nemlig vannets frysepunkt – det er derfor man i mange land salter veiene om vinteren. Det skjer fordi vann oppløser salt (NaCl) i natrium-ioner og klor-ioner, noe som gjør det vanskeligere for vannmolekylene å danne iskrystaller.

Så når saltinnholdet i vannet senkes, i en prosess som kalles omvendt osmose, kan havvannet lettere fryses til is.

Under omvendt osmose blir vann presset igjennom en såkalt halvgjennomtrengelig membran som lar vannmolekylene passere, men ikke for eksempel salter og organiske stoffer.

Prosessen krever strøm, noe solceller og en vindturbin øverst på skyskraperen skal levere. Vannet fryses i sekskantede isklumper og settes sammen på havoverflaten av undervannsroboter for å gjenskape isen i Arktis.

Omvendt osmose-anlegg finnes allerede i dag og brukes i stor stil i avsaltingsanlegg som fjerner salt og urenheter fra havvann og gjør det om til rent vann som kan brukes som drikkevann eller til vanning av landbruksområder i tørre områder av kloden.

Knoppskyting

Knopskydning mellem skyskrabere

Konseptet Urban Parasitic System vil henge opp husmoduler i vaiere slik at plassen mellom skyskraperne utnyttes. I London har to bygninger blitt forbundet av et gjennomsiktig svømmebasseng.

© eVolo & Rigi/Backgrid/Ritzau Scanpix

Soppmoduler gror mellom skyskrapere

Realisme: høy

Det er trangt om plassen mellom skyskraperne i storbyen – særlig nede på gaten. Men oppe i luften mellom høyhustårnene er det massevis av plass som skyskraperkonseptet Urban Parasitic System vil utnytte. Det skal blant annet skaffe billigere boliger til storbyenes voksende befolkninger.

Konseptet består av ulike typer oppholdsmoduler som i tillegg til boliger kan brukes til butikk, treningsstudio eller kino. Modulene varierer i størrelse fra om lag 6 x 6 x 6 meter til 15 x 15 x 15 meter og er forbundet med hverandre og de omkringliggende skyskraperne med kraftige stålvaiere.

Bevegelige ledd og vibrasjonsdempere gjør konstruksjonen i stand til å tåle bevegelser fra vind og vær. Fordelingen av modulene mellom bygningene er inspirert av veksten hos slimsopp som gror på tvers av overflater.

I London finnes det allerede konstruksjoner mellom høyhus. I 2021 åpnet Sky Pool – et 27 meter langt gjennomsiktig svømmebasseng i 35 meters høyde som er bygd av 20 centimeter tykt glass i mellomrommet mellom to bygninger.

3D-bygg

3D-print og skyskraber

3D-printere bygger opp husvegger i lag. Det hittil største 3D-bygget er en toetasjes bygning, men konseptet Printscraper skal gjøre det mulig å 3D-printe skyskrapere.

© eVolo & Regan Morton Photography/ICON

3D-printer bygger og gjenbruker høyhus

Realisme: middels

I framtidens storbyer skal nye høyhus kunne bygges i en fart og gamle rives ned eller restaureres raskt og lett. Den oppgaven skal konseptet Printscraper løse.

Printscraper er en enorm mobil 3D-printer som kan ta i bruk både betong og stål.

Printeren er bygd som et høyt tårn som deler seg i to på byggeplassen. Deretter deler de to tårnene seg igjen i to. Det skaper en firkantet struktur over byggeplassen der de ulike 3D-printerhodene kan senkes ned til den ønskede posisjonen over bygget og sprøyte ut betong og stål i lag.

Når en ny bygning skal oppføres, kommer 3D-printeren Printscraper kjørende til byggeplassen som et tårn på hjul. Her folder den seg ut til en kubeform rundt bygget før den begynner å printe.

3D-printet skyskraber
© Claus Lunau

1. Printeren ankommer byggeplassen

Printscraper er en mobil 3D-printer som består av et hovedtårn og et sidetårn som er sammenkoblet under transporten. Hele konstruksjonen kan kjøres på hjul, og ved ankomsten til byggeplassen skilles de to tårnene fra hverandre.

3D-printet skyskraber
© Claus Lunau

2. Tårnene folder seg ut til en kube

Hovedtårnet og sidetårnet utvider seg med en vannrett gitterstruktur i toppen, en diagonal og to mindre tårn. Det skaper en kasseformet struktur rundt byggeplassen der printerhodene spennes ut og senkes ned fra toppen.

3D-printet skyskraber
© Claus Lunau

3. Byggprosessen foregår bak gardiner

Gardiner av plast senkes ned fra de øverste vannrette bjelkene og stenger ute støy og støv. Printeren bygger opp en ny bygning ved å sprøyte ut lag på lag av betong og stål – og den kan faktisk rive ned bygninger og gjenbruke materialene.

3D-printeren skal ifølge opphavspersonene kunne drives av strøm fra blant annet solenergi, og den skal ikke bare kunne bygge nytt. Visjonen er at Printscraper også skal kunne restaurere eksisterende bygg – og til og med snu printeprosessen på hodet slik at en bygning kan rives ned og materialene transporteres videre til gjenbruk via et rørsystem internt i printeren.

3D-printing av hus finner i dag sted i blant annet Kina, USA og Midtøsten. Det hittil største 3D-bygget er en kontorbygning på 640 kvadratmeter og to etasjer som ble oppført i Dubai i 2020.

Mobile leiligheter

Pandemiboliger

Skinner flytter leiligheter med smittede beboere nedover i bygningen, mens leilighetene til de smittefrie flyttes opp.

© eVolo

Pandemiskyskraper isolerer smittede

Realisme: lav

Spanskesyken, sars, covid-19 – verden settes jevnlig på prøve av smittsomme sykdommer som sprer seg med lynets hastighet.

For å kunne isolere beboere i moderne storbyer raskt og effektivt under framtidens pandemier skal en ny type skyskraper flytte beboerne rundt mellom tre ulike soner: en karantenesone nederst for smittede, en mellomsone til helsesjekker og beboere med ukjent status samt en øvre sone der ikke-smittede beboere trygt kan ferdes.

Ikke bare beboerne, men hele leiligheten flytter rundt i bygningen når beboerens smittestatus endrer seg. Alle leiligheter er nemlig montert på skinnesystemer som flytter dem rundt mellom de tre smittesonene ved hjelp av magnetisk levitasjon.

Teknologien har ikke blitt brukt i bygninger før, men er kjent fra lyntog, der en kombinasjon av elektriske spoler og magneter holder togsettene svevende i luften over sporet og driver dem fram i hastigheter opptil om lag 600 km/t.