Bygninger skal gjenbrukes som klosser: Velkommen til virkelighetens legoby

Gjenbruk gjøres enkelt

Behovet for å øke mengden gjenbruk i byggebransjen er akutt. Tall fra EU viser at byggeavfall og rester av bygninger utgjør over en tredjedel av alt avfallet i Europa.

Siden byggebransjen står for 6 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp, er det mye å hente hvis materialene kan gjenbrukes i nye bygg.

Potensialet har gitt den nederlandske entreprenøren Michel Baars ideen til å skape supergjenbrukbare modulhus av falleferdige bygninger. Baars kaller seg selv bygullgraver – «urban miner». Men det er ikke gull eller sølv han graver etter, men byggematerialer.

«Løftet mitt til byggebransjen i Nederland er at vi ikke skal rive ned. Vi skal høste», understreker Michel Baars overfor Illustrert Vitenskap.

I 2020 var byggeindustrien i Nederland ansvarlig for 50 prosent av landets råstofforbruk, 40 prosent av avfallsproduksjonen og over en tredjedel av utslippene av drivhusgass.

Men målet er at landet i 2050 skal ha en sirkulær økonomi, altså et avfallsfritt samfunn som, i den grad det er mulig, bruker bærekraftige materialer.

Firmaet til Michel Baars, New Horizon, har høstet bygningsmaterialer i form av blant annet betong og teglstein de siste fem–seks årene. Han anslår at 80 prosent av mengden materialer som blir resirkulert fra bygninger som rives, er stein og betong. I tillegg kommer alt det andre i en bygning, for eksempel treverk, ledninger, dører, aluminium og stål.

«Gjenbruk av disse materialene kan få oss opp i 95 prosent, men det krever en rekke oppfinnsomme løsninger», understreker Baars.

En av disse løsningene har han selv stått for, på betongområdet, og den har gjort New Horizon til den største leverandøren av brukt betong i Nederland. Betongen blir delt opp i sine opprinnelige bestanddeler og støpt til firkantede blokker som lett kan settes sammen til for eksempel nye fundamenter.

Hver gang Baars og folkene hans river ned en falleferdig bygning, avslører den ikke bare hvilke materialer som kan gjenbrukes, den viser også hvordan framtidens hus skal bygges hvis de skal være enkle å gjenbruke – og det er absolutt ikke slik som husene ble bygd på 1900-tallet. For eksempel er murstein ofte så vanskelige å rense for gammel mørtel at det ikke lønner seg å gjenbruke dem.

Erfaringene blir protokollført i det såkalte Circular Design Collective, som er et samarbeid mellom New Horizon og andre firmaer i byggebransjen, og konklusjonen er klar: Bygninger må være lette å ta fra hverandre og bruke på nytt, akkurat som legoklosser.

Huset med på lasset

Metoden kalles modulbygg og ble blant annet brukt i Sør-Korea i forbindelse med vinter-OL i 2018, da den modulbaserte OL-byen senere ble plukket fra hverandre og gjenoppført som vanlige boliger andre steder.

En av fordelene med modulene er at de bygges i en fabrikk. På en tradisjonell byggeplass foregår prosessen utendørs, og det har stor betydning for bygningsmaterialenes tilstand.

«Dette er den nye typen industrialisert byggevirksomhet», forklarer seniorforsker Torben Valdbjørn Rasmussen ved Aalborg universitet i Danmark til Illustrert Vitenskap.

«Metoden gir veldig god mening for lette bygg der vi bruker organiske materialer, fordi vi nettopp kan bygge dem under kontrollerte fukt-, temperatur- og arbeidsforhold», sier han.

Selve grunntanken med å bygge i moduler er imidlertid ikke ny. Faktisk var moduler helt sentrale under for eksempel byfornyelsen i København. Den foregikk i stor stil på 1980- og 1990-tallet, da husene i bakgårdene ble revet, baktrappene lukket og moduler med bad ble løftet inn med kran.

«Det var da vi fant ut at modulbygg er utrolig smart», sier Torben Valdbjørn Rasmussen.

«Moduler trenger ikke å være lagd på fabrikk. De kan også bare være gamle containere. Ofte er de bare ment som midlertidige boliger i et område der man har hatt en tsunami eller en annen naturkatastrofe som gjør at man trenger boliger svært raskt.»

Forskerne elsker moduler

Listen over lure ting ved modulbygg er lang. Det dokumenterte tre koreanske bygningsforskere med en stor oversiktsartikkel i 2022.

Modulbygninger kan blant annet oppføres raskere – ofte dobbelt så raskt som tradisjonelle bygg. Naboene slipper støv og støy, og byggeindustrien blir mer produktiv.

Samtidig foregår produksjonen av modulene i et kontrollert miljø. Det betyr at kvaliteten er høyere, og at det sjeldnere skjer feil. Mengden byggeavfall reduseres ifølge de tre koreanske forskerne med om lag 65 prosent. Det skyldes blant annet for eksempel at planker ikke må sages til på byggeplassen, men i stedet kan bestilles i nøyaktig riktig lengde fra sagbruket fordi modulene har standardmål.

Modulbygg er dessuten tryggere for håndverkerne. En doktorgradsavhandling fra Massachusetts Institute of Technology i USA viser for eksempel at risikoen for arbeidsulykker synker med hele 80 prosent i forhold til tradisjonelle byggeplasser.

Og når modulene i tillegg kan produseres på samlebånd, reduseres de samlede kostnadene drastisk.

Samtidig er moduloppbygde hus veldig fleksible, sier Torben Valdbjørn Rasmussen.

«Når du har et modulbygg, har du jo også fleksibiliteten til både å utvide og minske bygningen. Man kan få et ekstra rom hvis det trengs, eller man kan fjerne et rom hvis det skulle oppstå en vannskade. Den skadde modulen kan sendes på verksted, og man kan skifte ut bygningsdeler som for eksempel har råte og sopp», forklarer han.

Modulbygg har imidlertid også ulemper. For eksempel er modulenes størrelse begrenset av hva som kan lastes på en lastebil og fraktes på veinettet. Og så er det viktig at byggematerialene er av høy kvalitet.

Hus skal bygges av gull

Her kommer vi til en av Michel Baars største kjepphester, for bygger vi med dårlige materialer – for eksempel metall som ruster, eller betong som smuldrer opp, – har bygningene lav verdi for framtidens bygullgravere om førti, femti eller seksti år.

«Du bør bygge hus av gull, av materialer av høy kvalitet, for da er du sikker på at de om ti år er enda mer verdifulle. Det gjør dem enkle å gjenbruke», sier han.

Med alle fordelene når det gjelder pris og gjenbruk ser Rasmussen absolutt moduler som framtiden for byggebransjen. Men han ser også en stor hindring.

«Vi må ha forbrukere som etterspør modulbygg. Byggebransjen er drevet av etterspørsel, så det folk vil ha, blir bygd. Dessverre gjør individualiseringen at alle vil ha noe ingen andre har. Det må vi legge bak oss.»

Og her kan de ukrainske flyktningene gå foran, for de bryr seg ikke om nabohuset er likt, bare de har tak over hodet og er hjemme i Ukraina igjen.