Jakarta synker i havet: Nå får Indonesia ny hovedstad

I et av historiens største flytteprosjekter skal det sørøstasiatiske øyriket nå ommøbleres, og en splitter ny hovedstad skal skyte opp på Borneo.

Storby skyter opp i jungelen

Jakarta ligger på Java, som er verdens mest folkerike øy og rommer om lag seksti prosent av Indonesias 274 millioner innbyggere. Megabyen er en sydende heksegryte av trafikkaos, smog, bråk, slum og overbefolkning og har de siste årene vokst raskt og ukontrollert.

Jakartas største hodepine er den kontinuerlige jakten på ferskvann – og dermed rovdrift på grunnvannet.

Om lag 65 prosent av innbyggerne må å pumpe opp grunnvann fra bakken under føttene sine. Men alle disse «sugerørene», der mange er ulovlige, tapper undergrunnen for vann slik at jordlagene over faller sammen.

Situasjonen blir ikke bedre av at kjøpesentre og skyskrapere skyter opp overalt i Jakarta – vekten av de enorme betongbygningene presser fundamentet av porøs sandjord enda mer sammen.

Siden havet samtidig stiger på grunn av klimaendringer, er oversvømmelser uunngåelige.

For å dempe presset på Jakarta har den indonesiske regjeringen fått en ambisiøse idé: De vil flytte hovedstaden fra den tett befolkede øya Java til den andre enden av landet – 1300 kilometer unna – til Kalimantan-provinsen på østkysten av Borneo. Øya, som er verdens tredje største og delt mellom tre land, er geografisk sentrum i det vidstrakte indonesiske riket, som omfatter over 17 000 øyer.

I et kupert landskap med dampende jungel, palmeoljeplantasjer og spredte smågårder har regjeringen pekt ut et område på 2560 km² til den framtidige hovedstaden. Her skal byen bygges opp fra grunnen.

Byen, som har fått navnet Nusantara – indonesisk for «øygruppe» – er allerede i ferd med å ta form.

Skogryddingen er i gang, veier holder på å bli rullet ut, og støyen fra motorsager og gravemaskiner høres i den fuktige tropeluften i regnskogen, som er en av klodens mest artsrike når det gjelder både dyre- og planteliv. Bare her og på naboøya Sumatra lever orangutanger fortsatt i det fri. Borneo er også det eneste leveområdet for den truede neseapen.

Omkring sju tusen bygningsarbeidere holder nå på å legge grunnlaget for hovedstaden, og allerede 17. august 2024 – 79 år etter at landet fikk sin uavhengighet fra Nederland – skal første etappe, med blant annet presidentpalasset, regjeringsbygninger, skoler og sykehus, innvies ved en stort anlagt seremoni.

Etter planen vil en fortropp på 250 000 mennesker da ha flyttet fra Jakarta til Nusantara i en manøver som kan minne om den som fant sted i 1960, da Brasil flyttet hovedstaden fra Rio de Janeiro til Brasília – en helt ny og futuristisk by som hadde skutt opp på en øde slette midt i det store ingenting.

Utflyttingen til Nusantara skal skje i fem etapper fram mot 2045, da byen står helt ferdig.

Ifølge Indonesias president Joko Widodo vil etableringen av hovedstaden koste om lag 225 milliarder kroner. Samtidig garanterer han at Nusantara vil bli bygd i pakt med naturen, og omtaler hovedstaden som en «bærekraftig by i skogen» – et sted der intelligent teknologi og grønne løsninger går hånd i hånd.

Nusantara skal være en ren og toppmoderne storby med brede belter av frodig skog og et gavmildt dryss av blanke innsjøer.

Veiene blir flankert av trær, bygninger skal bygges av hundre prosent bærekraftige materialer, og det monumentale presidentpalasset i byens hjerte skal ha form som den mytologiske kjempefuglen Garuda, som er Indonesias nasjonalsymbol.

Byplanen etterligner naturen

Detaljene er langt ifra på plass, men ifølge arkitektfirmaet Urban+ skal bare 25 prosent av byens areal være bebygd. Resten, 75 prosent, vil bestå av grønne oaser med tropiske trær og planter som skal gjøre den nye hovedstaden CO₂-nøytral.

I tillegg blir Nusantara lagt opp på fotgjengernes premisser: Man skal kunne komme seg fram til fots overalt.

All trafikk i byen skal være elektrisk – både biler, førerløse taxier, busser og et planlagt hevet jernbanesystem med bare én skinne, en såkalt monorail. Alle bygninger og bedrifter skal dessuten forsynes med grønn strøm – først og fremst fra blant annet tre vannkraftverk som også blir bygd på Borneo.

Hele byplanen til den nye hovedstaden bygger på såkalte biomimetiske prinsipper, der man er sterkt inspirert av naturens egen utforming av den omkringliggende skogen.

Selv om byplanleggerne forsikrer at hovedstaden blir grønn, og at naturen i området vil bli bevart og vernet, er miljøforkjemperne skeptiske.

De frykter at Nusantara vil utvikle seg til en katastrofe for økosystemet, og at den nye storbyen spiser seg inn på et av verdens siste uberørte naturområder – en regnskog som rommer over 130 pattedyrarter og 3000 ulike tresorter.

Særlig for orangutangen er byen dårlig nytt påpeker den bornesiske stiftelsen BOS, som arbeider for å bevare orangutangen.

BOS driver blant annet rehabiliteringssenteret Samboja Lestari, som tar seg av skadde og foreldreløse orangutanger og trener dem til å vende tilbake til regnskogen og klare seg på egen hånd.

Om lag to hundre unge orangutanger holder til i senteret, som ligger i regnskogen like ved det området der den nye hovedstaden skyter opp.

Jakarta blir ikke oppgitt

Omkring to millioner mennesker rykker inn på orangutangenes område når Nusantara står ferdig.

Indonesias regjering håper da å ha skapt en bedre balanse og sammenhengskraft i landet, som akkurat nå er preget av sterk ulikhet. Øya Java har historisk vært nasjonens kulturelle, økonomiske og politiske sentrum, mens den indonesiske delen av Borneo har blitt forsømt.

Dessverre løser ikke flyttingen det grunnleggende problemet for Jakartas 29 millioner innbyggere: Byen vil fortsatt ha kurs mot drukningsdøden.

Fortsetter prosessen i samme tempo, vil et sted mellom 12 og 25 millioner innbyggere være tvunget på flukt i 2050.

Så galt trenger det imidlertid ikke å gå: Myndighetene har planer om å oppføre et dike som består av en kjempemur og en over tre mil lang kunstig øy som beskyttelse mot havet, og den ulovlige utvinningen av grunnvann skal være stanset helt i 2030.

I stedet lover politikerne å sikre rent vann til alle innbyggerne i Jakarta, som da må ta til takke med tittelen som Indonesias tidligere hovedstad.