Med dette magnetiske svevetoget – Hyperloop – tar det bare halvannen time fra Oslo til Paris.

© Delft Hyperloop

HYPERLOOP: Studenter melder seg på tog-kappløpet

Den 20. februar presenterer nederlandske Delft Hyperloop sine nyeste planer for Elon Musks lyntog. Illustrert Vitenskap fikk en eksklusivt sniktitt bak kulissene.

14. februar 2018 av Andrea Voigt

Allerede for omtrent sju år siden møtte Edouard Schneiders dem på nettet: vakuumtog. «Men hvorfor har de ikke blitt bygd?» spurte teamlederen til Delft Hyperloop seg.

I år fikk han en unik sjanse: et års avbrudd i studiet ved Nederlands Tekniske Universitet i byen Delft like ved Haag, sånn at han kunne jobbe på heltid med å utvikle et lyntog – sammen med 36 andre studenter.

Noen studiepoeng får de ikke. Og ikke penger for den saks skyld. Prosjektet er helt avhengig av medarbeidernes iver – arbeidsdagen begynner klokka ni og studentene går ofte ikke hjem før klokka ti på kvelden.

Oslo–Paris på halvannen time

Edouard Schneiders og Maaike Hakker tar imot oss i en gammel kjemibygning som universitetet i Delft har stilt til rådighet for prosjektet. Uten nøkkelkort kommer man ikke inn: Her foregår det topphemmelige saker.

Hyperloop, en av satsingene til visjonæren Elon Musk, er et lynraskt tog som etter planen skal nå hastigheter opptil 1200 km/t. Med en slik fart tar det bare halvannen time å reise fra Oslo til Paris.

En kapsel (eller pod på engelsk) som raser gjennom et rør – det er Hyperloop i et nøtteskall. Men det mangler bare en liten ting: Den må utvikles.

Gjennom en rekke konkurranser prøver Musk å komme fram til de beste og mest realistiske forslagene. Og det nederlandske teamet bak Delft Hyperloop har allerede vunnet en av dem.

Det er altså ikke så rart at Maaike og Edouard er litt forsiktige med hvilke tekniske detaljer de røper når det snakker om prosjektet. De vil være med i neste konkurranse også – og komme med et enda bedre bidrag.

Det fullstendige teamet bak Delft Hyperloop.

© Delft Hyperloop

Lynrask reise skal også være behagelig

Vi møter Hyperloop-logoen overalt: på bannere, på skjortene som vertene våre har på og på koppene vi får servert kaffe i.

Delft Hyperloop er en ikke-kommersiell stiftelse, men har en særdeles profesjonell utstråling.

Det finnes da også medarbeidere for litt av hvert – de fleste jobber med teknikken (og er nok litt nerdete, som Maaike sier), men Maaike selv er markedsførings- og økonomisjef, og det er f.eks. også designere med på laget som jobber med å gjøre reisen så bekvem som mulig for passasjerene.

For det er en del utfordringer knyttet til det å fyke gjennom et rør med nesten lydens hastighet.

Dreamteam-kultur sikrer gode detaljer

Hver eneste detalj i Hyperloop-prosjektet skal tenkes nøye gjennom, og det er nettopp det som skiller det nederlandske teamet fra konkurrentene i Hyperloop Pod Competition til SpaceX.

– Designet er tegnet ned til den siste skruen og vi dokumenterer absolutt alt. Vi leverte nettopp en bok på 600 sider. Dessuten bruker vi datasimuleringer for å finne ut om alt fungerer, sier Edouard.

Det hjelper stort at universitetet i Delft har en sunn «dream team»-kultur, der mange arbeider disiplinerte sammen for å oppnå resultater.

Til og med Hyperloop-stasjonene er det laget utkast over.

© Delft Hyperloop

Delft-mentaliteten

Enda viktigere er kanskje det som Edouard kaller for «Delft-mentaliteten»:

– Når vi støter på et problem, kaster vi oss ikke umiddelbart over det, men tar vi først et skritt tilbake, sier han.

For eksempel foreslo Elon Musk en motor med kompressor, men den blir veldig varm, og dessuten er den farlig for passasjerene på grunn av viften.

Derfor har Delft Hyperloop fjernet kompressoren, noe som førte til at teamet måtte begynne forfra. Bare på den måten er det mulig å komme fram til bedre løsninger.

Hver eneste del av Hyperloop-kapselen er grundig gjennomtenkt. 

© Delft Hyperloop

Skjermer gir flott utsikt

Når Hyperloop blir en realitet, vil det være mulig å forflytte seg lynraskt på en trygg og miljøvennlig måte.

Der andre transportmetoder flytter på en masse luft, noe som tar mye energi, suser Hyperloop gjennom et vakuumrør. Der er lufttrykket bare 0,1 prosent av trykket utenfor.

Dessuten svever Hyperloop på magneter, så friksjonen blir redusert til et minimum.

I tillegg blir den energien som brukes for å bremse gjenvunnet, som gjør at toget er hele 90 prosent effektivt.

Og passasjerene blir ikke glemt. Sikkerheten kommer selvfølgelig på første plass, men reiseopplevelsen skal være komfortabel også.

Derfor har kapslene skjermer med bilder av et landskap som suser forbi i stedet for vinduer. Så er det som om man kan se ut.

Ifølge Edouard er det meningen at et par passasjerer deler en kapsel, og om det skulle være nødvendig, kan det fyres av en kapsel hvert 10. sekund.

Nederland som Hyperloop-land

Men når kan vi så ta lyntoget fra Amsterdam til Rotterdam, spør vi. Teknikken finnes jo, har Edouard nettopp forklart. Den må bare optimaliseres.

– Den første Hyperloop-strekningen blir neppe bygd i Europa, spår Edouard. Rørene må være så rette som mulig, noe som gjør det nødvendig å bruke mye tuneller. Derfor tror han vi vil se de første strekningene i land der det er mer plass å bygge dem på overflaten.

Men Nederland kunne sikkert bidra med en hel del. 

– Vi kan bli Hyperloop-landet og for eksempel bygge Hyperloop-strekninger i Abu Dhabi eller Dubai.

Så kan nederlandske bedrifter som produserer stål, strøm og betong samarbeide med de som utvikler selve togene.

Den første strekningen kunne komme i bruk allerede innenfor de neste ti årene, og så blir det nok også Europas tur etter hvert.

Maaike Hakker (markedsførings- og økonomisjef) og Edouard Schneiders (teamleder) viser oss rundt hos Delft Hyperloop.

© Andrea Voigt

Det gjelder å vinne

Delft Hyperloop-teamet ser lyst på framtida og tror de har bra sjanser for å vinne konkurransen denne gangen også. De aner ikke hva konkurrentene holder på med, men de har bare ett mål for øyet: De vil vinne konkurransen.

Den 20. februar holder teamet pressekonferanse om planene. 

Ved hjelp av en testdukke med kjælenavnet Lille Elon blir sikkerheten i Hyperloop-kapselen satt på prøve. 

© Andrea Voigt

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: