Hvorfor er skorsteinene så store ved atomkraftverk?

Et atomkraftverk utnytter energien i radioaktiv nedbrytning for å generere strøm. Som en del av prosessen sørger de enorme kjøletårnene for å slippe ut overskuddsvarme til omgivelsene.

Et atomkraftverk utnytter energien i radioaktiv nedbrytning for å generere strøm. Som en del av prosessen sørger de enorme kjøletårnene for å slippe ut overskuddsvarme til omgivelsene.

De høye bygningene ved atomkraftverk, som ser ut som store, tykke skorsteiner, er såkalte kjøletårn. Og det som kommer ut av toppen fra dem, er bare ren vanndamp. Kjøletårnene gjør at kraftverket kan kvitte seg med varme som ikke blir gjort om til elektrisitet.

Et atomkraftverk skaper strøm av energien fra radioaktive brenselsstaver – ofte av anriket uran. Stavene senkes ned i vann som blir varmet opp av den radioaktive nedbrytingen.

Dette vannet blir radioaktivt og holdes derfor i et lukket kretsløp. En varmeveksler overfører energien til et annet vannkretsløp, som produserer damp som driver turbiner og generatorer som skaper elektrisitet.

Formen på tårnet øker effektiviteten

Kraftverket har også et tredje vannsystem, som avkjøler dampen fra turbinene til vann som kan flyte tilbake til varmeveksleren. Kjøletårnet er siste trinn i det tredje systemet og frigir overskuddsvarme til omgivelsene.

Vannet i det tredje systemet er helt rent, men for varmt til å bli sluppet ut i sjøer eller elver. Den særpregede formen tårnene har, en bred bunn og topp, men smalere på midten, er med på å øke effektiviteten.

Kjøletårn fjerner overskuddsvarme

/ 3

Varmt vann fordamper

Vann med overskuddsvarme fra reaktoren ledes inn i kjøletårnet. Her sprayes det ut gjennom dyser og fordamper.

1

Kald luft skaper regn

Kald luft trekkes inn i bunnen av tårnet, slik at det meste av vanndampen kondenserer til kalde dråper som regner ned i et basseng. Herfra kan det gjenbrukes til kjøling.

2

Varm luft stiger til værs

Varm og fuktig luft fra avkjølingen stiger til værs i tårnet. Når den kommer i kontakt med kjølig luft øverst i tårnet, dannes det hvit, ren vanndamp.

3
© Shutterstock

I bunnen av tårnet er det behov for et stort volum for å la det varme vannet fordampe. I toppen trengs et stort volum til å blande den varme, fuktige lufta med kjølig luft fra omgivelsene, mens det i midten av tårnet er behov for en smalere passasje som gjør at den varme lufta stiger raskere til værs.

Kjøletårnene er ofte mer enn 100 meter høye for å sikre at skyene av fine vanndråper ikke forstyrrer omgivelsene.