Karbonkjerner inneholder vanligvis seks protoner og seks nøytroner og kalles derfor karbon 12. Men den tyngre, mer radioaktive varianten karbon 14 inneholder åtte nøytroner.
I dag trenger man bare et tusendels gram for å bestemme alderen på en organisme. Prøven settes i en akselerator, som enkelt sagt er i stand til å sortere det tyngre karbon 14 fra det lettere karbon 12.
Karbon 14-metoden er ikke helt nøyaktig
Den såkalte halveringstiden for karbon 14 er 5730 år. Etter den perioden er mengden av karbon 14 i organismen halvert. Etter to halveringstider, 11 460 år, er bare en fjerdedel av den opprinnelige mengden karbon 14 igjen.
Metoden er ikke helt presis, siden karbon 14-innholdet i atmosfæren ikke er konstant, men varierer fra år til år på grunn av endringer i magnetfeltet til jorda og sola.
Usikkerheten i aldersbestemmelsen er avhengig av prøvens alder, og det er vanlig å regne pluss eller minus 40 år ved prøver fra middelalderen og om lag pluss eller minus 100 år ved prøver fra steinalderen.
Dessuten kan fisk gi feilaktige dateringer av blant annet steinalderboplasser, ettersom fisk har et naturlig lavt innhold av karbon-14. Hvis våre forfedre tilberedte fisk i leirkar, kan det derfor gi resultater som er flere tusen år feil.
Det stod for alvor klart etter en dansk studie i 2013, der forskere tilberedte fersk fisk i leirkar og deretter brukte karbon 14-metoden.
Resultatene daterte fiskerestene til å være opp mot 2000 år gamle, og leirkarene ble også datert til å være langt eldre enn de egentlig var.