Alle ting sender ut varmestråling i form av elektromagnetiske bølger, og i 1879 oppdaget den østerrikske fysikeren Josef Stefan at den elektromagnetiske strålingen fra en gjenstand kun er avhengig av temperaturen.
Varmestrålingen ligger typisk i det infrarøde området, og den er derfor ikke synlig for øyet, men den kan fanges opp av et varmekamera.
Varmekamera har tusindvis af målepunkter
Linsen i varmekameraet fokuserer den infrarøde strålingen på en detektor som har tusenvis av målepunkter.
Denne detektoren er så følsom at den kan skille mellom temperaturforskjeller på bare 0,3 °C og operere fra minus 20 helt til pluss 2000 °C.
Fargene på de termiske bildene er skapt av kameraet for at brukeren lett kan avkode forskjellene i temperatur.
Varmekameraer registrerer infrarød stråling og synliggjør den med farger. Normalt stråler munnen rødt, men kulden fra en is gjør at den blir helt svart.
Kamera viser infrarød stråling
Synlig lys utgjør bare en liten del av den samlede mengden lys som blir sendt ut. For å kunne se infrarødt må vi bruke varmekameraer.
Linsen fanger opp infrarød stråling og omsetter den til elektriske signaler som sendes videre til en databrikke.
Brikken "oversetter" de infrarøde strålene til falske farger. Varme områder er rødlige, og de kalde er blå.
Infrarøde kameraer kan blant annet brukes til å få øye på personer skjult bak røyk i brennende bygninger og flypassasjerer som er rammet av feber og derfor ikke bør fly.
Dessuten blir kameraene brukt til å avsløre hus med dårlig isolasjon og måle temperaturer i verdensrommet.