løgndetektor

Hvordan virker en løgndetektor?

I amerikanske filmer og serier utsettes de mistenkte ofte for tester med løgndetektor. Bruker vi dem egentlig her i landet?

Løgndetektoren ble oppfunnet i USA av en medisinstudent og en politimann. Den kalles også polygraf og benyttes til å registrere små ubevisste stressreaksjoner som ifølge teorien er et klart tegn på at man snakker usant.

Under avhøret stiller etterforskeren den mistenkte en rekke spørsmål. Noen av spørsmålene kjenner etterforskeren svaret på på forhånd – for eksempel mistenktes navn og familieforhold – og kan dermed se mistenktes reaksjoner når han svarer sant.

I andre tilfeller er svaret ukjent for etterforskeren, som når han eksempelvis spør hvor mistenkte oppholdt seg på gjerningstidspunktet.

Hvis reaksjonene er som ved tidligere sanne svar, taler mye for at mistenkte snakker sant. Er reaksjonen derimot en annen, for eksempel ved at pulsen øker når svaret avgis, kan det tyde på at svaret er en løgn.

Løgndetektor kan lyve

Bruk av løgndetektorer har alltid vært omstridt fordi kroppen kan reagere annerledes av andre grunner enn løgn. En uskyldig person kan bli kraftig provosert hvis han får spørsmålet: "Skjøt du kjæresten din?", og dermed blir det et kraftig utslag i polygrafen selv om han helt i samsvar med de faktiske forholdene svarer: "Nei!"

For å unngå slike situasjoner stiller etterforskeren oftest mer nøytrale spørsmål som likevel kan avsløre en mistenkts kjennskap til forbrytelsen, eksempelvis: "Ble den drepte skutt med et 9 mm-våpen?" Feil kan likevel ikke utelukkes.

I USA blir løgndetektorer hyppig brukt av politiet og sikkerhets- og etterretningstjenestene under etterforskningen, men få delstater tillater at resultatene bevisføres i en rettssak. I Europa bruker offentlige myndigheter derimot aldri løgndetektorer.

Når man lyver, settes kroppen i en slags kortvarig alarmberedskap som utløser flere ubevisste kroppslige reaksjoner. Ved å måle hvordan en mistenkt reagerer under et avhør, kan derfor politiet skape seg et inntrykk av om hvorvidt den mistenkte snakker sant eller lyver.

Kroppsreaksjonene avslører løgn

Hjertet

Løgn får pulsen og blodtrykket til å øke.

Lungene

Den som lyver, puster raskere og tar ikke dype åndedrag.

Huden

Man svetter i håndflatene og på fingertuppene ved overlagt løgn.

Bena

Når man lyver, får ufrivillige muskelbevegelser bena og armene til å utføre små rykkvise bevegelser.