Hvordan virker en CD?

Først må musikken oversettes til digitale koder som består av nuller og ettall. Til dette har man et system som for eksempel avleser lydbølgene hvert tusende sekund og deler dem opp i punkter som kalles sample. Den optimale lydgjengivelsen krever 44 100 sample per sekund. Hver sample bruker to byte, og fordi musikken må gjengis i stereo, kreves det drøyt 783 millioner byte til den vanlige maksimumslengden som er 74 minutter musikk. Disse bytene må deretter lagres på den lille CD-platen. Det meste av den består av klar, sprøytestøpt plast. På undersiden preges det en lang spiral med mikroskopiske fordypninger som representerer bytene. På toppen legges det et lag med reflekterende metall (aluminium, gull eller sølv), som igjen dekkes av et lag beskyttende akryl som CD-merkelappen trykkes på. Dataspiralen kan så avleses ved hjelp av en laserstråle som lyser gjennom plasten og reflekteres av metallsjiktet. Fordypningene må selvsagt være svært små for å få plass. De minste er knapt én tusendels millimeter lange, mens hele dataspiralen ville vært cirka fem kilometer lang om den ble strukket helt ut.