Hvordan lager man et spionvindu?

Blant annet ved tollen på flyplasser og på film ser vi ofte en slags enveisglass når politiet foretar en vitnekonfrontasjon. Hvordan kan man se gjennom glasset fra den ene siden, mens man bare ser et speil fra den andre?

Mørkt forhørsrom med spionvindu
© Shutterstock

Det spesielle vinduet er lagd av såkalt spionglass og kan nærmest betraktes som et meget tynt speil. Mange mennesker har et par solbriller med speilglass, og de virker faktisk etter samme prinsipp som spionvinduet. På glass som skal brukes som spionvindu, legges det en ultratynn metallhinne på bare 0,5–1 mikrometer, det vil si under en tusendels millimeter. Likevel er dette metallbelegget i stand til å blokkere 99 prosent av det synlige lyset. Belegget virker dessuten som et speil, men ikke som et helt vanlig speil. Ved å bruke nøye utvalgte metaller kan man oppnå at mer enn halvparten av lyset blir speilet på den ene siden av belegget, mens bare omkring 40 prosent av lyset som treffer den andre siden, blir reflektert. Man vender den mest speilende siden ut mot den som skal overvåkes, men det er ikke tilstrekkelig i seg selv. Det må også være en betydelig forskjell på lysstyrken i de to rommene. Den som blir overvåket, må befinne seg i et rom der lyset er minst syv ganger så sterkt som i rommet der iakttakeren står. Først da oppnår man at den overvåkede ikke kan se hvem som betrakter ham, mens iakttakerne kan se den overvåkede. Hvis det blir tent et sterkt lys i det rommet der iakttakerne står, virker glasset helt motsatt. Da er det plutselig den overvåkede som er i stand til å se sine iakttakere.