Når man står barbent på vekten, sender den en ganske svak og helt ufarlig strøm opp gjennom kroppen. Ved dette utnytter man at kroppsfett nesten ikke leder strøm.
Det gjør til gjengjeld muskler og annet vev, og først og fremst fordi det inneholder mye vann.
På veien gjennom kroppen møter strømmen stor motstand fra fettcellene. Bare litt av strømmen er i stand til å bane seg vei gjennom disse cellene som i tillegg virker som kondensatorer som samler opp strømmen.
Strømmen beveger seg fra den ene fotsålen til den andre, og enkelt uttrykt måler vekten hvor mye strøm som til slutt finner veien hjem. Resten er matematikk.
Ved hjelp av bestemte formler regnes kroppens elektriske motstand om til en fettprosent. Metoden kalles bioelektrisk impedansmåling.
Dette er imidlertid en av de mest usikre målemetodene for fettprosent.
Selv på dyre vekter er unøyaktigheten rundt fire prosent, og på billige badevekter kan den være enda større, ikke minst fordi strømmen bare sirkulerer gjennom kroppens nederste del.
Måleresultatene avhenger dessuten av om man nettopp har drukket mye, eller tvert imot har drukket for lite og er dehydrert.
Høy fettprosent øker blant annet faren for hjerte-karsykdommer. Kvinner har naturlig en høyere fettprosent enn menn.