Hvordan fargelegger man gamle filmer?

Kunsten å fargelegge film ble funnet opp av amerikaneren Wilson Markle og første gang tatt i bruk i 1970 for å sette farge på opptakene som Apollo-ekspedisjonene førte hjem fra Månen. I 1980-årene begynte man å fargelegge gamle spillefilmer fordi først og fremst amerikanske TV-seere ikke ville se dem i svart-hvitt. Det var en meget omfattende prosess der hvert eneste bilde på filmstrimmelen måtte fargelegges. Nå for tiden er alt sammen databasert. Etter at filmen er digitalisert, kan operatøren avgrense ulike felter på filmbildene og velge en farge for hvert felt omtrent som i et fotoprogram. Datamaskinen sørger selv for å skape lyse og mørke fargetoner ut fra lysinnholdet på originalfilmen, og den sørger for å konstruere de nødvendige overgangene mellom fargene. Det holder at man fargelegger hvert 20. bilde og så lar datamaskinen beregne fargeflatene og konturene i de mellomliggende bildene. Vi ser få fargelagte filmer i Europa. Her har regissørene kunstneriske rettigheter, og de liker fargeleggingen dårlig. I USA har de store filmproduksjonsselskapene få skrupler. I USA er noen av de gamle filmene i fargelagt versjon sett av flere enn da de bare forelå i svart-hvitt.