Hvordan blir en strekkode lest?

Strekkoden dukket opp i slutten av 1940-årene og er bygd opp etter et fast system. Et av de mest utbredte kalles EAN-13. Det består av 13 siffer, og hvert siffer vises som en kombinasjon av streker og mellomrom.

Noen av strekene i koden er lengre enn de andre. Ytterst på begge sider går grensestrekene som forteller strekkodeleseren hvor koden begynner og slutter. Midt i koden er det to skillestreker som deler den i to slik at de 13 sifrene skal være enkle å taste inn hvis det må gjøres manuelt. Skillestrekene bidrar også til å gjøre selve registreringen enklere, fordi leseren kan registrere de to halvdelene av koden hver for seg uten hensyn til hvordan varen ligger. Til slutt sørger leseren selv for å sette de to kodehalvpartene riktig sammen igjen.

De første to sifrene av kodens totalt 13 er en landkode som angir hvor markedsføreren av produktet hører hjemme – men ikke nødvendigvis hvor varen er produsert. Norge har landkode 70, på Island er koden 56. De neste fem sifrene viser hvem produsenten eller importøren er, mens de følgende fem sifrene er varenummeret som firmaet har tildelt varen for å kunne registrere salgsmengde og lagerkvantum.

Det siste tallet i strekkoden er et kontrollsiffer. Kodeleseren har en innebygd kontrollfunksjon som den bruker på de første 12 sifrene før den sjekker at resultatet stemmer med siffer 13.