Hvilken tidsmåler er mest nøyaktig?

Tidligere var jordrotasjonen sammen med solens og stjernenes opp- og nedgang den eneste pålitelige tidsmåleren som mennesket hadde til rådighet. Sekundet var rett og slett definert som en brøkdel av årets lengde. Omkring 1940 begynte man imidlertid å ta de første kvartsurene i bruk, det vil si ur basert på kvartskrystallets helt regelmessige svingninger. Da fikk man en første pekepinn om at jorden faktisk er en smule upålitelig som tidsmåler betraktet. Den roterer nemlig stadig langsommere, og et år blir dermed stadig lengre. Dette ble bekreftet da de enda mer nøyaktige atomurene, de såkalte cesiumurene, ble tatt i bruk. Den moderne definisjonen av et sekund har siden 1964 vært det tidsrommet et cesiumatom bruker på å foreta 9 192 631 770 svingninger. For å kompensere for jordens langsommere rotasjon i forhold til dette mer nøyaktige tidsmålet, som kalles UTC eller koordinert universaltid, blir det omtrent hvert annet eller tredje år satt inn et skuddsekund – et sekund da alle klokkene i verden i prinsippet skal stå stille. Men ironisk nok må den aller mest nøyaktige tidsstandarden i dag på ny hentes fra astronomien. Denne gangen ikke fra jordens, men fra pulsarenes rotasjon. Disse hurtigroterende, ultrakompakte stjernene sender nemlig ut radiosignaler med en hittil uovertruffen regelmessighet – som avslører at cesiumuret faktisk har en liten unøyaktighet.