Vi ser iblant at dry cleaning blir oversatt med tørrens, men betegnelsen er misvisende. Tøyet blir faktisk fullstendig gjennomvått under prosessen. Ved kjemisk rensing av tøy blir det alltid brukt organiske løsemidler. De egner seg særlig godt til å angripe og løse opp flekker av olje og fett fordi de inngår en kjemisk forbindelse med smusset, som dermed blir trukket ut av tøyet og over i rensevæsken.
Det mest brukte løsemiddelet på renseriene er tetrakloretylen, men også andre hydrokarboner blir brukt. Noen ganger blir det også brukt en del vann. Hvis tøyet er svært skittent, og lagd av et stoff som tåler det, blir det ofte tilsatt en såkalt renseforsterker, det vil si en form for vaskemiddel. Dette middelet spes opp med vann.
Hele prosessen foregår i et lukket system i en rensemaskin, og etterpå blir rensevæsken destillert og brukt om igjen. Tidligere brukte mange renserier mineralsk terpentin og en rekke fluorkarbonforbindelser, men på grunn av brannfaren og av miljøhensyn er det ikke lenger tillatt å bruke disse stoffene. Selve den kjemiske rensingen foregår ved ganske lave temperaturer.
Rensevæsken varmes som regel opp til 30–32 °C, men etter rensingen blir tøyet tørket ved høyere temperatur. I den enkleste formen består kjemisk rens bare av en tur i en rensemaskin, men ofte blir den supplert med damping og pressing av tøyet. Generelt er kjemisk rensing mer skånsomt enn vanlig vask. Tøyet krymper mindre, og fargene blir bedre bevart.