I tidens løp har det levd mange kvinnelige oppfinnere. Vi har for eksempel Hypatia av Alexandria (ca. 370–415 e.Kr.) som fant opp et destillasjonsapparat samt hydrometeret som måler ulike væskers densitet.
Men opp gjennom historien har det vært vrient for kvinnelige oppfinnere å markere seg. Helt frem til slutten av 1800-tallet ble ikke kvinner i Storbritannia og USA tillatt å ta ut patenter i eget navn – de var jo kvinner.
I USA er det Sybilla Masters som regnes som landets første kvinnelige oppfinner med sin maskin fra 1712 for rensing og behandling av mais.
Først tre år senere ble det tatt patent på maskinen, men det måtte skje i mannens, ikke hennes eget navn.
I 1872 fant Josephine Cochran opp oppvaskmaskinen, og både elvannkokeren og strykebrettet står det kvinner bak.
Katherine Blodgett fant opp et glass uten refleks i 1938, og det fikk stor betydning for produksjonen av briller, kameraer og mikroskoper. I nyere tid har kvinnelige forskere også gjort seg bemerket innen medisinsk forskning.
Litauisk-amerikanske Gertrude Belle Elion har for eksempel fått nobelprisen og tatt ut hele 45 medisinske patenter.