Strekkoden er varenes personnummer. Omtrent som personnummeret oppgir personens fødselsdag, gir strekkoden opplysninger om varens opprinnelse i form av en tallkode.
Denne koden identifiserer varen uansett hvor i verden den blir sendt. Det finnes over 200 forskjellige strekkodesystemer, men mest utbredt er det vi kjenner fra varene i hyllene i butikkene, den såkalte EAN-koden.
Navnet står for European Article Number. Den europeiske koden har en søstermodell i USA, der den kalles UPC, Universal Product Code. Men bortsett fra navnet er de to kodene helt like.
Strekkodesystemet benytter seg av det binære tallsystemet, alle datamaskiners språk. Det binære tallsystemet, som også kalles totallssystemet, skriver alle tallene som en kombinasjon av nuller og ettall.
De mørke strekene er ettall, mens de hvite mellomrommene er nuller. Hvis en mørk strek er tykk, betyr det at det står flere ettall etter hverandre, og på samme måte angir tykkelsen på de hvite mellomrommene antallet nuller.
Det er fire forskjellige tykkelser på streker og mellomrom, og slik er det mulig å skrive alle tallene fra 0 til 9. Når varen dras forbi skanneren i kassen, avleses strekkoden av en laserlysstråle på under et sekund.
Varenummerets 13 sifre står imidlertid også skrevet med vanlige tall nedenfor strekkoden, slik at betjeningen kan taste det inn manuelt.
Ut fra nummeret slår datamaskinen varen opp i forretningens database og utstyrer den med den prisen og det varenavnet som gjelder i vedkommende butikk.
De to første sifrene i strekkoden er en landskode som forteller hvilket land markedsføreren hører til. Deretter følger det fem sifre som forteller hvem markedsføreren er, mens de neste fem sifrene er løpenummeret på den enkelte varen. Det siste sifferet i strekkoden er et kontrollsiffer som sjekker at de andre sifrene er blitt skannet eller tastet inn korrekt.
Ved hjelp av kontrollsifferet gjør datamaskinen en utregning som gir et galt resultat hvis bare ett enkelt siffer i varenummeret er feilaktig.
Det første patentet på et strekkodesystem ble tatt i 1952, men den første strekkodeskanneren ble ikke installert før i 1974, i et supermarked i staten Ohio, USA.
Det første produktet som fikk strekkode, var den amerikanske tyggegummien Wrigley’s.