Havvind blir et paradis for dyrene
Vindvkraft krever enorme områder, samtidig som klodens ville dyr mangler plass. Derfor bygger ingeniørene nå vindturbiner som skal få livet til å eksplodere rundt seg.
Motstanderne av havvind har rett i én ting: Turbinene forstyrrer dyrelivet.
Bråket fra vindturbinene og kjempevinger som snurrer raskt, er et stort problem for fuglelivet, og selve installasjonen ødelegger ofte økosystemer på havbunnen.
Derfor har vindturbinprodusenter og strømselskaper nå alliert seg med forskere. Sammen skal de finne metoder som kan forvandle vindturbiner fra dyrenes fiender til naturens nye paradis.
Vindkraft tar plass
Den grønne teknologien uheldige effekt på dyrelivet er etter hvert grundig kartlagt.
Studier har blant annet vist at firfisler tilpasser stressnivået til bråket fra vindturbiner slik at de reagerer saktere på trusselen fra rovdyr.
Samtidig utgjør selve vingene en risiko for fugler. En indisk studie viser et fall i antall rovfugler på hele 75 prosent i nærheten av vindturbiner.
Og det går ikke så mye bedre når vindturbinene sendes ut på havet. Under installasjonen virvles det opp slam slik at bunnlivet enten flykter eller dør og etterlater seg en undersjøisk ødemark.
Konsekvensen er at det har blitt vanskeligere å få tillatelse til å bygge ut havvind. Ifølge den danske organisasjonen Rådet for grønn omstilling tar det nå fire til seks år å få godkjent en ny fornybar energiinstallasjon i EU.
Dermed kan det ta like lang tid å oppføre en vindturbinpark som det tar å bygge et atomkraftverk.
150 GW vindkraft skal installeres før år 2050. Men det trenger ikke å gå på bekostning av dyrene.
Tidshorisonten utfordrer EU, som nylig har valgt grønn energi som framtidens energiforsyning – og som den beste løsningen på klimakrisen.
Så sent som i 2022 vedtok Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia å installere 65 GW havvind i Nordsjøen før år 2030 og 150 GW før år 2050 – nok til å dekke strømbehovet i 230 millioner europeiske hjem.
For å unngå at vindturbiner reduserer effekten av hverandre, kan det ikke bygges mer enn om lag 2,7 MW for hver kvadratkilometer.
150 GW havvind krever med andre ord et areal på 55 000 km2, noe som svarer til om lag 10 prosent av Nordsjøen.
Grønn energi krever stadig mer plass
Vindturbiner står med god avstand slik at de ikke stjeler vinden fra hverandre, og solceller krever store områder for å produsere nok strøm til å erstatte for eksempel et kullkraftverk. Fra 2011 til 2021 ble arealet som solceller gjør krav på, tidoblet, mens vindenergi tok opp nesten fire ganger så mye plass i 2021 som i 2011.
Heldigvis kan havvind i Nordsjøen også være til nytte. En nederlandsk studie viste i 2011 at antallet niser hadde steget etter at vindturbinparken Egmond aan Zee ble anlagt.
Forskerne tror nisene besøker parken fordi det er mer fisk der, for mellom vindturbinene er det forbudt å fiske, og skipstrafikken er på et minimum.
Slike studier har nå gitt forskerne blod på tann. Derfor eksperimenterer de med hvordan vindturbinene kan konstrueres slik at de ikke bare er til glede for små hvaler, men også en rekke andre dyr.
Kunstige rev samler bunndyr
Et av forsøkene er et samarbeid mellom nederlandske forskere fra organisasjonen The Rich North Sea og det svenske energiselskapet Vattenfall. Sammen har de utviklet et hult vindturbinfundament som skal få livet til å blomstre rundt seg.
I de neste tiårene vil vi se en kraftig utbygging av havvindparker, og forskningen vil lære oss hvordan denne utbyggingen kan hjelpe naturen slik at alle vindturbinfundamenter øker det biologiske mangfoldet. Frank Jacobs, prosjektansvarlig i The Rich North Sea
Fundamentet er utstyrt med fire ovale hull på 32 x 96 centimeter – to rett under havoverflaten og to et par meter over havbunnen. Hullene lar mindre havdyr som fiskeyngel svømme fritt ut og inn av tårnet. Derimot må større dyr som nise holde seg utenfor.
«Hvis vi bruker naturinkluderende utforming på hele havvindparken, kan det forbedre det biologiske mangfoldet i havet», sier prosjektansvarlig Frank Jacobs fra The Rich North Sea til Illustrert Vitenskap. «Det er fortsatt mye å lære, og erfaringene fra dette prosjektet er uvurderlige i denne prosessen.»
Selv uten hull hjelper solide vindturbinfundamenter det biologiske mangfoldet. De fungerer nemlig som kunstige rev.
Vindturbinene blir raskt et yndet leveområde for dyr som setter seg fast på harde overflater, for eksempel sjøanemoner, østers og muslinger. I løpet av fem til ti år oppstår et helt nytt økosystem med komplekse næringskjeder.
Havvindparker vrimler av liv
Mange havvindturbiner er forankret rett i havbunnen, slik at det flere hundre meter høye vindturbintårnet står trygt. Heldigvis kan både fundamentet, tårnet og vindturbinene til sammen skape nye leveområder.
1: Krepsdyr setter seg på hard overflate
Fundamentet og store steiner rundt det skaper kunstige rev for dyr som sjøanemoner, muslinger og østers. En studie fra 2018 viser at en gjennomsnittlig vindturbin har plass til opp mot fire tonn skalldyr.
2: Hult tårn beskytter mod rovdyr
De største fundamentene er nesten ti meter brede og hule. Fundamentet kan utstyres med hull rett under havoverflaten, og nederlandske forskere analyserer nå hvordan mindre fisk fritt svømmer inn og ut slik at helt nye leveområder oppstår.
3: Vindpark fungerer som reservat
Fiske og skipstrafikk er forbudt mellom vindturbinene. Dermed oppstår det en naturpark der fiskeyngel og andre mindre dyr er like trygge som i vernede områder. Større rovdyr som niser boltrer seg i det nye spiskammeret.
En svensk-dansk studie fra 2020 ledet av marinbiologen Maria Glarou konkluderte sågar med at havvindparker ofte fører til større artsrikdom.
Studien viser dessuten at de gunstige effektene kan forsterkes hvis for eksempel kampesteiner plasseres rundt vindturbinen. Steinene skaper grobunn for enda mer liv og beskytter samtidig vindturbinen siden de forhindrer havstrømmer fra å grave i den myke bunnen rundt fundamentet.
Og det er ikke bare under havets overflate at grønn energi vil gi naturen hjelp.
Fordelene større enn ulempene
På land har store solcellefelt blitt anlagt rundt omkring i Europa.
Danske forsøk viser at det er mulig å sette opp solceller på lite produktiv landbruksjord, noe som har ført til at firmaet Better Energy nå installerer 1000 MW solenergi i Finland.
Områdene er som regel våtområder som har blitt drenert. Men etter at solcellene er satt opp, kommer mye av den opprinnelige naturen tilbake, med for eksempel vadefugler og amfibier.
Drenert og ofte utpint landbruksjord kan gjøres om til frodige og fuktige solcelleanlegg til stor nytte for dyr og planter.
Oversvømmelsen gir faktisk en klimabonus fordi vannet forhindrer organisk materiale fra å bli brutt ned og frigjøre CO2. Eneste ulempe er at solcellene blir dyrere å sette opp i våtområdene siden de krever kraftigere og høyere fundamenter.
Det økende fokuset på naturen betyr at vindturbiner og solceller vil bli anlagt på en mer skånsom måte.
Store energiselskaper som svenske Vattenfall og danske Ørsted har faktisk skrevet inn i strategiene sine at selskapenes nye energiprosjekter samlet sett må være en fordel for naturen senest i 2030.
Nederlandske forskere har sammen med energiselskapet Vattenfall skapt et hult vindturbintårn med hull som fisk og andre havdyr kan søke tilflukt i.
Det store spørsmålet er om de millionene kvadratkilometer som brukes til vind- og solenergi ville vært enda bedre for det biologiske mangfoldet hvis de ble til vill natur. Men det avviser forskerne.
Uten fornybare energikilder er planeten nemlig fortsatt avhengig av fossil energi som slipper ut CO2. Drivhusgassen endrer klimaet, og klimaendringer er en mye større trussel mot det biologiske mangfoldet enn vindturbiner og solceller.