Google 25 år: Den usynlige vennen har blitt voksen

Neste mål er å bruke kunstig intelligens til å ordne all informasjonen og gjøre den nyttig for alle. Verktøyet heter Bard og kan gjøre Google enda større – eller ta livet av hele selskapet.

Internett var et salig kaos

Da Sergej Brin og Larry Page traff investoren på verandaen i California, kjente de hverandre godt. Tre år tidligere hadde de møtt hverandre på universitetet i Stanford, ikke langt unna, der de studerte informatikk.

Den gangen var internett mer eller mindre umulig å finne fram på. Hvis man for eksempel søkte på «relativitetsteorien» med den tidens søkemotorer, som Yahoo!, var søkeresultatet de sidene der søkeordet forekom flest ganger – ikke nødvendigvis de sidene som var best.

Ofte måtte brukeren lese seg gjennom endeløse lister med ubrukelige søkeresultater før en nyttig side dukket opp.

Brin og Page bestemte seg for å lage en bedre søkefunksjon og utviklet søkemotoren BackRub. Den fant ikke bare sider der søkeordet forekom, men lånte en metode fra den akademiske verden:

En vitenskapelig artikkels anseelse avgjøres av hvor mange andre artikler som henviser til den. På samme måte rangerte BackRub en nettside etter hvor mange andre sider som lenket til den.

Hvis 1000 sider henviser til en nettside med en forklaring på relativitetsteorien, er den nok mer relevant for brukeren enn en annen nettside der det bare står «relativitetsteorien» 1000 ganger.

Brin og Page ga metoden navnet PageRank etter navnet på sistnevnte og metoden med å rangere.

I 1996 la Brin og Page ut søkemotoren sin på Stanford-universitetets hjemmeside.

Det var nå mulig å søke mellom millioner av rangerte nettsider, og for å symbolisere alle de sidene hadde de to gründerne gitt søkemotoren navn etter et veldig høyt tall, 10¹⁰⁰ – et 1-tall fulgt av 100 nuller – også kjent som en googol.

En stavefeil førte til formen Google.

Opphavsmennene syntes selv den nye søkemetoden var genial, men de betraktet den bare som et studieprosjekt. De ville derfor selge lisensen til teknologien til et av teknologiselskapene i området og fortsette med informatikkstudiene.

Men det var ingen som ville kjøpe ideen. Ingen så potensialet. Etter et år hadde de ikke kommet videre med salget, og de to vennene kontaktet en lærer ved Stanford, som også var kjent som investor, David Cheriton.

Cheriton så umiddelbart mulighetene og avtalte i 1998 et møte hjemme på verandaen sin med Brin, Page og Andy Bechtolsheim – møtet som resulterte i en sjekk på hundre tusen dollar.

Annonsører elsket Google

Med penger til videreutvikling etablerte Brin og Page et selskap som raskt vokste ut av soverommet – i første omgang til garasjen hos en venn og så til byen Mountain View, der bedriften har hovedkontor i dag.

Etter hvert ble Google populær både blant internettbrukere og investorer, som så en unik mulighet i søkemotoren:

Hvis Google kunne finne de mest relevante søkeresultatene for brukerne, kunne søkemotoren også tilby annonser for produkter spesifikt rettet mot brukeren.

Brin og Page var ikke overbevist. De var sikre på at nettopp Googles rene, reklamefrie hjemmeside var med på å gjøre søkemotoren populær, men muligheten for å skaffe mer eller mindre ubegrenset kapital til nye prosjekter overbeviste dem.

Og annonsørene var begeistret: Med Google AdWords kunne de målrette annonser spesifikt mot for eksempel geografiske områder eller spesielle interesser, og betalingsmodellen var klikkbasert: Annonsøren betalte bare nå en bruker klikket på annonsen.

Som forutsagt av investorene veltet annonsepengene inn hos Google, og det var ingen tvil om at kunnskap om brukerne var avgjørende:

For Google er det et verktøy for å tjene penger på målrettede annonser – mens brukeren får raskere tilgang til den rette informasjonen.

Med alle annonsemillionene begynte Google å utvikle nye tjenester og kjøpe opp andre teknologibedrifter for å styrke kunnskapen om brukerne.

Den selvkjørende bilen er på vei

I årene som fulgte, utviklet Google blant annet Gmail, med betydelig gratis lagringsplass for brukeren: én gigabyte. I dag er Gmail verdens mest brukte e-posttjeneste, med over to milliarder brukere.

Så kom Google Maps, en gratis karttjeneste – et par år senere utvidet med Street View, som i dag gjør det mulig å ta en virtuell kjøretur langs opp mot 20 millioner kilometer vei over mesteparten av verden.

Med detaljerte veikart og opplysninger om trafikken fra Maps-brukere begynte Google å utvikle en selvkjørende bil. Prosjektet heter i dag Waymo, og testbiler har tilbakelagt millioner av kilometer.

Teknologi og lovgivning har imidlertid vist seg å være uhyre komplisert, så bilen er fortsatt ikke på markedet.

I stedet for å utvikle kompliserte tjenester selv har Google også brukt milliarder på oppkjøp – for eksempel av YouTube, som hver dag strømmer omkring en milliard timer med video, og operativsystemet Android, som finnes på annenhver mobil i verden.

De to selskapene kostet et ukjent milliardbeløp, så Googles oppkjøp av selskapet DeepMind i 2015 for «bare» 600 millioner dollar var en liten investering etter Googles målestokk, men den kan bli den viktigste i Googles historie.

Datamaskinen tenker selv

DeepMind utvikler kunstig intelligens – særlig «dyplæring», der kunstige nevrale nettverk som etterligner hjernen, kan lære av gigantiske mengder data.

DeepMinds første milepæl var å slå en menneskelig spiller i det østasiatiske brettspillet go. Eksperter hadde forutsagt at en datamaskin aldri ville vinne i go fordi det komplekse spillet krever omfattende erfaring, og med seieren viste DeepMind potensialet ved kunstig intelligens.

Google jobbet i det stille med dyplæring, men høsten 2022 ble teknologien plutselig forbigått. Firmaet OpenAI – med Googles konkurrent Microsoft i ryggen – lanserte en avansert «chatbot» basert på kunstig intelligens: ChatGPT.

Chatboten er en avansert språkmodell som forstår og genererer menneskeliknende kommunikasjon, men den kan ikke bare brukes til å snakke med. Den kan også forklare deg relativitetsteorien, skrive en godnattfortelling eller lese korrektur.

Våren 2023 presenterte Google sin egen chatbot, Bard, og i årene som kommer, skal det avgjørende slaget stå:

Kunstig intelligente datamaskiner kan forandre måten vi bruker søkemotorer, internett og nær sagt all annen teknologi på – og kanskje utslette Googles forretningsmodell med målrettede annonser i en søkemotor.

Google er i dag en del av morselskapet Alphabet og har som mål å bli ledende på kunstig intelligens, men OpenAI eller andre kan godt vinne det teknologiske slaget.

Om 25 år kan Google, Brin og Page være glemt – forbigått av en teknologi de selv var med på å finne opp. Og framtiden kan ikke engang Google forutsi.