Genial oppfinner sto bak to av vitenskapshistoriens største feiltagelser
For om lag 100 år siden fant ingeniør Thomas Midgley Jr. opp to ting som sett med dagens øyne aldri burde være satt i produksjon.
Algeriet forbød som det sidste land i verden brugen af blyholdig benzin i juli 2021.
Når en 32 år gammel kjemiingeniør i 1921 finner på å tilsette det blyholdige stoffet tetraetyl til bensin, løser han et enormt problem som har plaget den raskt voksende amerikanske bilindustrien.
Etter fem års eksperimenter har Thomas Midgley Jr. (1889–1944) endelig funnet oppskriften på en bensin som forhindrer såkalt motorbank – en høy bankelyd under panseret.
Med oppfinnelsen fant Midgley en praktisk løsning på et presserende problem, men han skapte samtidig et nytt og mye mer omfattende et.
Verdens største CO2-synder
Mens en oppfinner som Nikola Tesla etter sin død har blitt hyllet for sitt bidrag til sivilisasjonen med oppfinnelser som vekselstrømgeneratoren, radioen og røntgenstrålene, er situasjonen en helt annen for Midgley, selv om forskere ifølge The New York Times er enige om at han ikke kunne ha spådd omfanget av de miljømessige konsekvensene ved oppfinnelsene.
«Thomas Midgley har egenhendig påvirket jordens atmosfære mer enn noen annen organisme i verdenshistorien», skriver den amerikanske miljøhistorikeren J.R. McNeill i boken Something New Under the Sun.
Men selv om Midgley neppe kunne ha spådd den blyholdige bensinens ødeleggende effekt på ozonlaget, beskrev han i flere runder hvordan hans egne lunger ble påvirket av å jobbe i de blyholdige dampene.
Likevel benyttet han i 1924 anledningen til å vaske hendene i tetraetanyl og senere inhalere de konsentrerte dampene ved en pressekonferanse i New Jersey for å demonstrere hvor ufarlig stoffet angivelig var.
Selv om blyholdig bensin ble forbudt i USA i 1970-årene og i mesteparten av Europa i løpet av 1980-årene, ble det først forbudt i verden i 2021 da Algerie sa stopp som det siste landet.
Fra bly til freon
Etter oppfinnelsen av blyholdig bensin fant han opp enda et kontroversielt stoff, nemlig freon, som den gangen ble oppfattet som et framskritt.
Med freon som kjølemiddel kunne industrien nemlig unngå giftige kjølemedier som svoveldioksid og ammoniakk.
Thomas Midgley var utdannet kjemiingeniør og jobbet en stor del av livet for bilprodusenten General Motors.
Freon var en gass som verken var etsende eller brannfarlig, og som kunne brukes i for eksempel kjøleskap og aircondition-anlegg, til glede for både forbrukere og produsenter.
Tre tiår etter hans død i 1944 ble det imidlertid klart at han med freon hadde funnet opp et av de mest ødeleggende stoffene for ozonlaget.
Nå er ozonlaget på vei til å bli reparert, og det kan være en anledning til å reflektere over Midgleys skjebne, og det ansvaret som påhviler forskere når de finner opp nye teknologier som kan ha langsiktige konsekvenser.